Nesten 500 brukere svarte på brukerundersøkelsen sommeren 2024, og svarene deres ga verdifull innsikt og tilbakemelding. Utviklingen av appen ser ut til å ha gått i riktig retning, og den helt fornyede versjonen (Trailmap v2) har fått en positiv mottakelse. Med tilbakemeldingene som grunnlag er det godt å fortsette utviklingen.

I brukerundersøkelsen spurte vi om:

• Bakgrunnsinformasjon: hvor ofte, hvilke versjoner av appen og til hvilke grener du bruker den
• Funksjonenes betydning: hvordan du bruker appen (funksjoner), hva som er viktigst, hvor Trailmap er best og hvor nyttig den er for hobbyen din
• Prioriteringer for utviklingen: utfordringer med å lære seg bruken, ting som bør forbedres og hvilke nye funksjoner som etterspørres mest

ut fra disse spørsmålene oppsto et mer dekkende bilde enn før av brukerskaren, bruksmåtene og appens funksjonalitet. Med tilbakemeldingene som grunnlag er det mulig å rette utviklingen av appen mot de tingene som betyr mest for brukerskaren.

Brukerskaren

Trailmap oppsto ut fra terrengsykling, og utøverne av grenen utgjør fortsatt kjernen i brukerskaren (74 % av respondentene). Med den nye Trailmap-versjonen har det likevel kommet til utøvere av andre grener også: særlig gravel-syklister, men også friluftsfolk og terrengløpere. Den klart største brukergruppen er «aktive friluftsfolk», altså folk som driver med flere grener – med terrengsykling typisk som én av grenene og ofte gravel-sykling ved siden av, og i tillegg andre grener som f.eks. friluftsliv.

Litt over 60 % av respondentene hadde allerede brukt en tidligere versjon av Trailmap. Nye brukere har kommet jevnt via ulike kanaler: fått en anbefaling fra venner, hørt om den i sosiale medier, og en klart mindre andel har funnet den ved å google eller på listene i appbutikken.

Med den nye versjonen av Trailmap har kartets og ruteplanleggingens egenskaper blitt utvidet til andre grener, særlig gravel-sykling. Flott å se at dette også har ført til at brukerskaren har utvidet seg, selv om denne utviklingen sikkert tar sin tid – det finnes mange ulike apper for gravel, og det kreves at brukeren har en litt dypere forståelse av kart og ruteplanlegging enn overflaten, for å kunne verdsette Trailmaps styrker.

De som bare beveger seg til fots (terrengløping, friluftsliv, tur) utgjør fortsatt en relativt liten andel av respondentene (ca. 10 %) sett i forhold til hvor mange som driver med disse grenene. Minst følgende faktorer spiller nok inn her: det tradisjonelle, kjente MML-terrengkartet står svært sterkt (når brukerne ikke helt vet om noe annet), man er vant til å bevege seg mest på merkede turruter, og overraskende nok beveger til og med terrengløpere seg påfallende sjelden på stier som er nye for dem. Denne siste observasjonen var ganske overraskende for meg, fordi jeg ut fra min egen terrengløping hadde likestilt grenen med terrengsykling (når det gjelder hvor mye man eventyrer på nye stier).

Trekk ved bruken

22 % av brukerne bruker Trailmap minst 3 ganger i uken, over 60 % minst én gang i uken. 95 % bruker den minst noen ganger i måneden. Blant brukerne er det to like store grupper: 1) de som bruker både web- og mobilappen og 2) de som bare bruker mobilappen. En litt mindre andel av brukerne enn disse gruppene bruker bare webappen (og antagelig så en Garmin e.l. enhet til navigasjon). Ca. 7 % av brukerne bruker i tillegg Trailmaps kart i en annen app.

På en skala fra 1-5 fikk Trailmaps betydning («nytte») for hobbyen en ganske høy vurdering: gjennomsnittet var 4,7.

Ved tolkningen av svarene i denne delen er det nok størst behov for å ta hensyn til at brukerundersøkelsen likevel bare er et utvalg av brukerne. Blant respondentene er det antagelig en større andel svært aktive brukere sammenlignet med hele brukerskaren. Derfor er det nødvendig å bruke også andre måltall når helhetsbildet tolkes.

De viktigste funksjonene

Som de viktigste funksjonene, og samtidig Trailmaps styrker, kom appens unike stikart (dekning og klassifisering) og de avanserte ruteplanleggingsegenskapene. Bak disse fulgte bredden i kartutvalget og mobilappens navigasjonsegenskaper.

Stikartets styrke var ingen stor overraskelse – det har kommet mye tilbakemelding om det allerede tidligere, og sammenligning med andre apper på markedet har styrket forståelsen av at det er unikt. Forspranget har vokst ytterligere med det nye vektorkartet, da det har vært mulig å kombinere de beste sidene ved de ulike kartdataene (OSM, MML, LIPAS).

At ruteplanleggingen kom så høyt i brukernes bruk og verdsettelse var flott å se, og særlig lå betydningen og bruksmengden på et klart høyere nivå enn tidligere antatt.

Brukervennlighet og læring

Tilbakemeldingene om utviklingen av appen fordelte seg som ventet bredt: brukernes grener, måter å lage ruter på, enhetene de bruker, erfaring med tilsvarende apper osv. påvirket om man ønsket seg nye egenskaper eller at bruken av de nåværende egenskapene ble gjort lettere.

Generelt kom følgende fram som det mest utfordrende å lære (i rekkefølge):

1. Forskjellen mellom web- og mobilappen
2. Karttegn
3. Kartinnstillinger
4. Ruteplanlegging

Temaene på listen ovenfor var forhåndsvalgt til undersøkelsen, så at svarene konsentrerte seg om dem var ingen overraskelse. Rekkefølgen ville jeg derimot ikke ha klart å forutse – jeg hadde ventet omtrent denne listen i motsatt rekkefølge. Om dette er det godt å ha en oppklarende diskusjon blant annet på Facebook-forumet «Trailmap Suomi», slik at vi finner de beste ideene til hvordan disse utfordringene kan påvirkes.

De to siste på listen kan påvirkes med mer veiledning, der YouTube og webinarer nok fungerer best. Ut fra fritekstsvarene kom det også fram en betydelig gruppe svar der man ønsket seg funksjoner i appen som allerede finnes der – dette forteller at brukerne av en eller annen grunn ikke har funnet disse funksjonene i brukergrensesnittet. Det meste av disse egenskapene er allerede beskrevet i hjelpen, så noe nytt må finnes på for ytterligere å gjøre dem lettere å finne.

Generelt ble brukervennligheten opplevd som god: appens balanse mellom et rett fram kartbasert brukergrensesnitt og likevel ganske rik funksjonalitet ble opplevd som vellykket. Flere konstaterte at «funksjonene er lette å lære ved å prøve seg fram», og til dette er brukergrensesnittet også designet, altså at ingenting «farlig» skjer uten bekreftende spørsmål – derfor er det trygt å trykke på knappene i brukergrensesnittet i prøvende hensikt for å se virkningen på f.eks. kartet eller ruten.

Om detaljene i brukervennligheten kom det rikelig med brukbar tilbakemelding i fritekstsvarene: strømforbruk under navigasjon, sentrering av kartet, retningspilen for posisjonering, teknikken for å tegne ruter, popup-vinduene i starten av web-versjonen osv. Noen av disse detaljene viser seg på visse enheter og i visse situasjoner, andre bredere. Tilbakemeldingene ga et bedre helhetsbilde av situasjonen, og dette hjelper med å finpusse detaljene i brukervennligheten.

Nye funksjoner

Ønskene om nye funksjoner fordelte seg vanvittig bredt, men på den lange listen fantes også en gruppe ting med bredere oppslutning:

1. Ruteplanlegging også i mobilappen – her er det vanskelig å si hvor stor den faktiske betydningen for bruken er, eller om det stort sett handler om å lære seg forskjellene mellom web- og mobilappen
2. Ruter som brukerne publiserer eller deler gjort bredere tilgjengelig
3. Egne punkter (POI) på kartet: til planlegging og som merker på turen
4. Konvertering av GPX (spor) til en egen redigerbar rute
5. Turrutesykkelprofil: mellom Gravel og «trygg sykling»

Felles for ønskene var at de fleste dreide seg om ruter og ruteplanlegging, slik det også vises på listen ovenfor.

Takket være blant annet diskusjonen i Facebook-gruppen «Trailmap Suomi» var ikke en eneste av tingene på listen ovenfor helt ny. Brukerundersøkelsen ga likevel mer informasjon om hvor mange som ønsket seg en bestemt ny funksjon.

En tilbakemelding som kom fra flere respondenter, var observasjonen om at forsiktighet er en dyd når man legger til nye funksjoner: de øker som oftest kompleksiteten i appens brukergrensesnitt i det minste litt, så nye funksjoner burde være til nytte for en betydelig del av brukerskaren. Som utvikler kan jeg konstatere at det samme fenomenet er enda sterkere på utviklingssiden: hver nye funksjon øker vedlikeholdsarbeidet og svekker produktiviteten i ny utvikling overraskende mye.

Vi kommer tilbake til diskusjonen om nye funksjoner i «Trailmap Suomi»-gruppen, slik at jeg får samlet inn behov og ideer mer presist.

Oppsummering

Trailmap har gått en lang vei fra «Bikemap»-appen i 2018 til det siste årets harde slit med utviklingen av Trailmap versjon 2.

Det omfattende arbeidet som er gjort ut fra brukertilbakemeldinger har heldigvis ikke vært forgjeves, og Trailmap har lyktes med å bringe et tydelig annerledes alternativ inn i markedets apptilbud, særlig for dem som beveger seg på stier og mindre veier (skogsveier, turveier). Dette signaliseres også av at langvarige brukere blir værende og av den jevne veksten i brukertallet. Og de som i det hele tatt bruker appen, bruker den ganske ofte.

Beslutningen om å konsentrere seg om det unike stikartet, det bredere kartutvalget som støtter det, og en kapabel ruteplanlegging virker riktig. Brukerundersøkelsen styrket troen på at det er bedre å prøve å være markedets beste på noen få utvalgte ting enn å lage en app av typen «alt for alle overalt», som det allerede finnes rikelig av på markedet. Denne avgrensningen begrenser naturligvis også størrelsen på brukerskaren, men til gjengjeld kan disse brukerne tilbys en løsning som skiller seg sterkt og positivt fra andre apper.

Reisen har altså gått i riktig retning, men det er fortsatt usedvanlig rikelig med potensial igjen til å utvikle appens brukervennlighet, hjelpetekster og funksjoner – til dette ga brukertilbakemeldingene mange verdifulle ideer. Herfra er det godt for utvikleren å gå tilbake til dreiebenken og skru sammen kode og hjelpetekster!