MTB-klassifiseringen i OpenStreetMap (mtb:scale og taggene som utfyller den) sier ganske brukbart hvor kjørbare stiene er for terrengsykling. Klassifiseringen gjør ruteplanlegging vesentlig enklere: At klassifiseringen i det hele tatt finnes, forteller alene at en terrengsyklist har kjørt stien og syntes den var verdt å klassifisere. Selve klassifiseringen sier så med rimelig presisjon noe om hvor kjørbar stien er.

Det har tidvis vært diskusjon om presisjonen i MTB-klassifiseringen og utfordringene med objektiv vurdering: en gul sti i ett område og én terrengtype (f.eks. et ås-/morenelandskap) kan være betydelig lettere enn i et annet (f.eks. tradisjonell blandingsskog, mer stein og røtter). Til tross for forskjellene og feilmarginen gir MTB-klassifiseringen i praksis et tilstrekkelig pålitelig grunnlag for ruteplanlegging: vil du for eksempel ha det riktig lett, plukker du grønt og litt gult og unngår oransje --> da er sannsynligheten stor for at også en nybegynner trives på ruten, og at sykkelen blir kjørt og ikke trillet.

Utfordringen med gravel-ruter

For gravel-sykling har situasjonen ikke vært like god: Det er riktignok lett å finne brukbare farveier til gravel på kartet (større grusveier, grusdekte turveier, lette stier) – men å utnytte gravel-syklingens fordeler fullt ut, «kjør nesten hvor som helst, de mest allsidige sykkelrutene», er mer utfordrende. Og jo mer eventyrlystne ruter du planlegger, jo lettere ender du på farveier der det å sykle med gravel enten er svært langsomt og tungt, eller rett og slett umulig.

Utfordringen med gravel-ruter kan oppsummeres slik: på store veier (der bilene også kjører) og i byområder er farveienes karakter tydelig, og i den andre ytterenden, altså på MTB-klassifiserte stier, finnes det i det minste et rimelig anslag om kjørbarheten (selv om MTB og gravel skiller seg betydelig fra hverandre i stikjøring). Men i mellomrommet der er skogsveier, løypetraseer og en del turveier mer utfordrende, fordi kvaliteten deres ikke er like lett å slutte seg til fra kartet – og bruker du automatisk ruteplanlegging, er utfordringen enda større for ruteplanleggingsmotoren.

Ikke alle farveier du finner i skogen er champagne-gravel …

Planlegging av en gravel-rute

Den store muligheten i gravel-ruteplanlegging er «egen rute til hver tur», som gir mulighet til å finkjemme farveiene og til å kjøre selv de kjente farveiene i stadig nye kombinasjoner. For å få dette til kreves evnen til rask ruteplanlegging: ruten på plass med noen få klikk før turen, og appens brukergrensesnitt må raskt og tydelig si fra om det er punkter på ruten som må sjekkes, og der man bør vurdere å legge om ruten.

Trailmaps nyeste versjon løser dette behovet ved å fortsatt tilby den kjente, ganske dristige gravel-ruteplanleggingen, altså en ruteplanlegging som ikke kvier seg for å bruke også de mindre farveiene, men som samtidig smart unngår for eksempel altfor vanskelige stier. Den nye versjonen viser en ny «gravel-klassifisering» for farveiene og advarslene som følger av den. Advarslene vises direkte som farger i høydeprofilen, og ved å klikke i høydeprofilen kommer du raskt til det punktet på ruten du klikket på. På den måten ser du både rutens sjekkpunkter med ett blikk, og det er lett og raskt å sjekke dem.

Gravel-klassifisering

Trailmaps nye gravel-klassifisering er «virtuell», altså den bygger ikke på én enkelt ny OSM-tagg (gravel:scale finnes ikke i OSM-dataene). I stedet har målet vært å tolke eksisterende OSM-data så presist som mulig og ut fra det definere gravel-klassene:

Klasse	Beskrivelse	OSM-tagger
0-	Asfalt	surface & highway
0	Sykkelvei (grus) eller antatt (men ikke sikker) asfalt	highway & tracktype=grade1
0+	Grusveier, turveier og lignende (fare for veiskraping!)	mange ulike OSM-tagger
1	Ofte tilsvarende klasse 0+, men ett hakk høyere risiko	mange ulike OSM-tagger
2	Ok som korte forbindelser, men langsomme / risiko ved lengre kjøring	mange ulike OSM-tagger
3	Ukjent, og risikoen kan ikke vurderes	f.eks. highway=track uten andre tagger
4	Identifisert som svært utfordrende eller ikke kjørbar	mange ulike OSM-tagger

Bærende tanker bak klassifiseringen:

• Gravel er «all-terrain»-sykling, altså faller både asfalt og stier inn under definisjonen
• Med definisjonen over kan det utledes ulike undertyper av gravel-klassifiseringen: landeveissykling, tursykling (store, raske farveier), lett gravel, teknisk gravel osv.
• Målet for gravel-sykling generelt er å muliggjøre såkalt kontrollert risikotaking, altså at ruten gjerne kan ha mer utfordrende partier, men bare slik at planleggeren er klar over dem og kan tenke ut for eksempel en «plan B» hvis en skogsvei viser seg å være for vanskelig
• På grusfarveier endrer forholdene seg: vedlikeholdet av dem (skraping / grusing, eller på skogsveier forsterkning med «gravel» av større kornstørrelse) og årstiden (høstens og vårens våte vær og «sugegrus»), og virkningen av dette kan ikke fanges opp i OSM-dataene – derfor har gravel-klassifiseringen klassene 0, 0+ og 1, som når det gjelder kjørbarhet ofte kan være helt like, men der risikoen likevel skiller seg tydelig fra hverandre

Av OSM-taggene er følgende brukt: highway, surface, mtb:scale, tracktype, smoothness, obstacle, access, bicycle, width, piste:type, trail_visibility. Ved hjelp av kombinasjoner av disse taggene har målet vært å identifisere farveienes egenskaper. Siden det ikke finnes én tagg av «mtb:scale»-typen, og fordi grusfarveiene har varierende tilstand, er det å utlede klassifiseringen fra taggene en vurdering av sannsynligheter.