Nedenfor følger sesongen 2025s innleggsserie «gravel-ruter», fra nyeste til eldste. Med er også lenken til Facebook-innlegget og diskusjonen som fulgte med det.

Gravel-ruter: Introduksjon

Facebook: https://www.facebook.com/groups/hiekkatiepyoraily/posts/10006130639478071

Drømmegravel

Vil du finne de beste gravel-rutene til sommerens eventyr? En flott gravel-rute oppstår sjelden ved en tilfeldighet, og en liten investering i planlegging betaler seg mange ganger tilbake.

Dette innlegget starter en serie der vi går gjennom hvordan man lager en flott gravel-rute:

• Hvordan man planlegger sin egen rute
• Hvordan man unngår rot i krattet
• Hvor man får ideer eller ferdige ruter
• Tips også til navigasjon underveis

Grunnlaget for serien og tipsene i den er utviklingsarbeidet med kartappen Trailmap (https://trailmap.fi og «Trailmap Suomi» i appbutikkene). Appen ble opprinnelig laget for å løse terrengsyklingens utfordring «hvor finnes det kjørbare stier?», og har siden utvidet seg til å støtte også gravel, som jeg selv driver mest med nå for tiden. Den utvikles i raskt tempo, basert på egne turer og tilbakemeldinger fra brukerne.

Ting knyttet til gravel-ruter har jeg tenkt gjennom noen hundre timer, både på sykkelen og i arbeidet med å designe appen. De andre appene som finnes er også ganske godt kjent for meg – hensikten er nettopp å løse manglene deres for gravel slik det kjøres under finske forhold.

Første del publiseres i morgen. Vil du påvirke innholdet i serien? Fortell i en kommentar hvilken del av ruteplanleggingen som er mest utfordrende eller mest interessant for deg.

Gravel-ruter, del 1: Å få ideen til ruten

Facebook: https://www.facebook.com/groups/hiekkatiepyoraily/posts/10012628012161667/

Oversiktskart, gravel-paradiset Kimitoön

Zoom kartet utover, så ser du et større område og kartet forenkles. Jo større skjerm, jo bedre. I Trailmap har vi lett etter en nøyaktig balanse for at kartet skal vise en tilstrekkelig oversikt når du zoomer ut: veinettet, større veier skilt fra mindre veier og grusveier, jorder, naturvernområder, tettsteder – vesentlige ting for når du får ideer til hva slags ruter som ville vært mulige og også interessante. De andre ledende appene har lett etter en annen balanse, der oversikten riktignok er estetisk grønn i bunnen, men også så forenklet at den knapt er til hjelp når du skal få ideen til en rute.

I Trailmaps kartinnstillinger («kart»-knappen på venstre side av kartet) kan du endre kartet slik:

• Standardkartet («MTB») er det enkleste. Gravel-varianten gir flere detaljer på samme zoomnivå: også de mindre skogsbilveiene vises, og farveienes dekke, men samtidig blir kartet mer utfordrende å lese. Karttegnforklaringen forteller hva de ulike symbolene betyr.
• Du kan også velge å vise Steder (bl.a. rasteplasser, butikker, restauranter/kafeer) og offisielle Ruter (LIPAS & OSM) på kartet
• Hvis du har fått ruter eller turer laget av andre som GPX-fil og vil bruke dem som støtte når du får ideen til din egen rute, kan du åpne dem som spor på kartet («Spor»-valget i menyen øverst på skjermen)
• Fra kartinnstillingene kan du også åpne overlegg oppå basiskartet. Nyttige i gravel er «Digiroad asfaltert vei», «Digiroad fartsgrense» og «Strava sykkel-heatmap»

Med gravel-varianten ser du veidekket og også de mindre veiene tydeligere

Steder og Ruter på – «Kystruten» valgt for mer informasjon

Tanken om en rute begynner ofte å ta form rundt noen fikspunkter som definerer ruten: det stedet burde jeg se, de veiene har jeg ikke kjørt før, der ville det vært et fint sted å ta pause, eller tanken er å koble de kjente yndlingsfarveiene sammen med noe nytt for variasjonens skyld.

Allerede på dette stadiet kan du begynne å skissere rutens forløp ved å tegne den på kartet: åpne ruteplanleggingen, velg riktig ruteprofil og klikk deretter inn fikspunkter langs ruten etter startpunktet – ruteplanleggeren lager ruten automatisk, forteller også hva slags veier den går langs og hvor lang ruten er. Med «Angre»-funksjonen kan du raskt angre en snutt eller for den saks skyld hele ruten, og gjøre et nytt forsøk.

I Trailmap har målet vært å gjøre ruteopptegningen og ruteplanleggingen svært rask, dristig (men ikke overmodig) i valg av rute for gravel, og å fortelle umiddelbart og tydelig om rutens vesentlige detaljer (veidekke, merknader og advarsler). Målet har vært å muliggjøre rask, utprøvende ruteopptegning.

Gravel-ruter, del 2: Å tegne ruten

Facebook: https://www.facebook.com/groups/hiekkatiepyoraily/posts/10035970526494082/

Ruteplanleggingens sentrale funksjon er appens automatiske ruteplanlegging, altså at når du i tillegg til startpunktet klikker inn rutepunkter langs ruten, bygger appen automatisk en rute for deg som går smart langs veier og kanskje delvis langs stier. I en god app kan du fortelle hva slags rute du vil ha: gravel, terrengsykling, landeveissykling osv. Appene skiller seg i antall alternativer, og også i hva ruteprofilene, for eksempel «gravel», faktisk betyr i praksis.

Når rutelinjen så har oppstått, burde brukeren kunne vurdere ruten i stedet for blindt å stole på ruteplanleggingen: Hva slags veier eller stier går ruten langs? Er det noen del av ruten der brukeren likevel vil endre rutens forløp? Og hva om en snutt er for vanskelig å kjøre med gravel – finnes det et godt alternativ til den? En god app lar brukeren kikke under rutelinjen for å se hvilke farveier ruten går langs, og appen kan også gi brukeren merknader og advarsler om ruten, slik at brukeren raskt kan vurdere en del av ruten (for eksempel en stisnutt eller en skogsbilvei med ukjent tilstand). Som oftest er det behov for å gjøre i det minste små endringer i det automatiske ruteforslagets første utkast.

Forskjellene i ruteplanleggingen blir kanskje tydeligst ved å se på et eksempel på hvordan de ulike appene ruter. Bildene viser de ulike appenes prestasjon på en ganske krevende strekning mellom to rutepunkter, der den korteste veien er en sti du må trille på.

• RideWithGPS: Svak prestasjon: velger du «paved», er rutene riktignok ofte ganske trygge, f.eks. asfalt i stedet for grus, men velger du «unpaved», tas det gjerne snarveier langs stier – og det får brukeren ikke vite! Brukeren får ikke kikke under rutelinjen, og RWGPS forteller om veidekket bare om det er asfalt eller «noe annet», altså går alt fra grusvei til rotsti i samme kategori.
• Strava: Svært nær RWGPS, med den forskjellen at «gravel»-profilen ruter veldig aggressivt også ut på stier. Og Strava sier jo ikke noe unødvendig om det til brukeren, men konstaterer på samme måte som RWGPS bare at en del av ruten har «dirt»-dekke. I eksempelet på skjermbildet rutet Strava nesten halve testruten langs krevende stier – flere kilometer med trilling ville ventet … Stravas styrke er heatmaps og segmenter, og heatmap alene sier ennå ikke mye om gravel.
• OutdoorActive: Gravel-profilen er ofte som RWGPS «paved», altså godtar grus bare hvis det er en større kjørevei. Turveier og løypetraseer vil OA for eksempel ikke bruke, selv ikke om du prøver å tvinge ruten inn på dem. Trygt, men mest gravel på større grusveier.
• Komoot og Trailmap ligger svært nær hverandre på de fleste av testrutene mine. Den største forskjellen er merknadene og advarslene som gis brukeren om ruten: Komoots merknader, f.eks. «restricted access» om en løypetrasé, er stedvis vanskelige å tolke, siden de ikke er spesielt tilpasset finske forhold. Trailmap forteller svært presist om rutens utfordrende partier, med den risikoen selvsagt at noen brukere bekymrer seg for mye.

Trailmap forteller som Strava og RWGPS direkte med mønsteret på rutelinjen om det er asfalt eller et annet dekke, og i tillegg forteller gul og rød kantfarge om ruten har merknader eller advarsler. Når du lærer å tolke disse merkene, er det lett å raskt sjekke de punktene på ruten som er verdt å sjekke.

Det er atskillige forskjeller mellom appene. Hos noen kommer eventyrene i krattet plutselig og ubestilt, hos andre har planleggeren ruten bedre i egne hender. Og på den andre siden blir gravelen svært asfaltdominert i noen apper, om enn ganske trygg da.

Trailmap: Grus og litt asfalt. Av rutelinjen ser du også direkte utfordringspunktet i starten: den snutten er «gravel» med større kornstørrelse.

RideWithGPS med «paved»-profilen går langs asfalt hver gang den kan. Trygt, men ikke særlig gravel.

RideWithGPS med «unpaved»-profilen kjører «rett på», altså går ruten rett langs svært krevende stier, som med gravel betyr trilling

Strava: dristig ruteplanlegging langs stier, ikke kratt, men garantert trilling for gravel

OutdoorActive: Som RideWithGPS, altså asfalt heller enn turvei og løypetrasé.

Komoot: Nøyaktig samme rute som med Trailmap på denne snutten. Forskjellene ligger i hva appen forteller om ruten.

Gravel-ruter, del 3: Å sjekke ruten

Facebook: https://www.facebook.com/groups/hiekkatiepyoraily/posts/23893999603597940/

Ruten er tegnet eller hentet et sted fra, og så er det bare å kjøre! Men hvor kom denne rotstien man må trille på inn på ruten fra?!?

Slett turvei …

… og rotsti man må trille på med gravel. Noen apper viser denne og turveien med samme symbol på kartet …

I forrige innlegg (lenke i kommentaren) gikk jeg gjennom hvordan de populære appene fungerer når man tegner en gravel-rute med dem. Forskjellene i rutevalg er store: noen apper foretrekker asfalt framfor grus, andre ruter dristig ut på hvilken som helst rotsti, og noen få klarer å finne mer presist nettopp den farveien som passer til gravel.

Det finnes likevel ikke én definisjon på drømmegravel, og selv de beste appene ender av og til med å trekke ruten inn på farveier som ikke frister ruteplanleggeren – derfor er det lurt å gå raskt gjennom ruten etter at den er tegnet (eller hvis du har fått en ferdig rute et sted fra).

• Noen apper klarer å vise med mønsteret på rutelinjen om ruten går på asfalt eller et annet dekke: Strava, RideWithGPS og Trailmap viser stiplet linje når det er et annet dekke enn asfalt
• Rutelinjen kan i tillegg ha merknader og advarsler om ruten: Trailmap viser gul og rød kant på de punktene på ruten som det er verdt å sjekke særskilt. Disse merknadene betyr ikke at et slikt punkt på ruten ikke kan kjøres – bare at det er lurt å kikke på det punktet, slik at du vet hva som venter, og om nødvendig legge om ruten.
• Du burde kunne «kikke» under rutelinjen, altså se hva slags vei eller sti som går der. Alle de vanligste appene har en funksjon som skjuler rutelinjen et øyeblikk, slik at du ser karttegnene under den. Funksjonen kan du måtte lete litt etter i noen apper, men i det minste i hjelpen finner du informasjon om hvor den aktuelle funksjonen ligger.
• Å kikke under rutelinjen hjelper bare hvis kartdataene og karttegnene er slik at kartet viser brukbar informasjon, for eksempel om farveien er en bred, jevn turvei / løypetrasé eller en smal rotsti: Strava og RideWithGPS klarer for eksempel stort sett ikke å vise en slik forskjell, OutdoorActive klarer det noen steder, Komoot og Trailmap viser forskjellene – Trailmap svært detaljert, fordi kartet er nøye tilpasset finske kartdata. Bildeeksempelet viser ett slikt eksempel på turvei kontra rotsti.

Trailmaps rutelinje: stiplet linje forteller at man ikke går på asfalt, og gul kantfarge er en merknad, rød kantfarge derimot en sterkere advarsel

Trailmaps karttegn under rutelinjen, en presis beskrivelse av hva slags vei eller sti som finnes – mer om dette i neste innlegg

Resultatet av rutesjekken er ofte at man justerer rutens forløp litt, altså endrer et punkt på ruten slik at det går en annen vei. Dette gjøres i alle de vanligste appene ved å legge til et rutepunkt på ruten og flytte på plasseringen av eksisterende rutepunkter. Som følge av dette endrer den automatiske ruteplanleggingen så rutens forløp på nytt. Denne nye ruten må selvsagt også sjekkes med en gang.

Ofte er det ikke behov for å endre ruten, men når du vet om et mulig utfordrende sted, kan du tenke ut en såkalt «plan B» for det, altså en alternativ rute, i tilfelle det på stedet viser seg at du ikke har lyst til å legge ut på det partiet av ruten.

Det ovenstående kan høres brysomt ut når man leser det. Men med en god app og litt øvelse tar det knapt tid å skumme raskt gjennom ruten og gjøre en liten finjustering. Og selv om ruten er hentet ferdig et sted fra, tillater de fleste appene at den redigeres – endringer er uansett ofte en god idé, slik at f.eks. rutens startpunkt, lengde, rasteplasser osv. passer til dine egne behov.

Gravel-ruter, del 4: Kartets detaljer

Facebook: https://www.facebook.com/groups/hiekkatiepyoraily/posts/23962825070048726/

Mon tro om man kommer gjennom der? Dette er et vanlig spørsmål i gravel når man begynner å bygge ruter også utenfor de store grusveiene.

Og etter min mening er det fine med gravel nettopp at det finnes nesten uendelig med nye steder, veier og stier å utforske – du kjeder deg ikke så lett, og flotte turopplevelser finnes ofte på overraskende steder.

Et presist kart er til stor hjelp når du tenker gjennom utfordringspunktene i ulike rutealternativer, altså steder der du må gå på mindre farveier og kanskje stier for å få knyttet større og sikrere grusveier sammen. På landsbygda er utfordringen ofte også å passere gjennom gårdstun. Med et presist kart får du best mulig informasjon om hva som ville ventet på ruten – og ut fra det kan du om nødvendig lage en «plan B», altså en reserveplan, eller forkaste rutealternativet helt hvis det ser for risikabelt ut for din egen smak.

Forskjellene mellom kartene i de ulike appene er store, både i presisjon og i hvordan de utnytter de kartdataene som er brukbare i Finland. Bildene viser det samme kartutsnittet (litt nordøst for Fiskars) fra ulike apper, med et utfordringspunkt på en rute: Kommer man fra kartets nedre kant, langs innsjøens østbredd, fram til Kvarnbyvägen, slik at man får laget en fin rute rundt innsjøen? Stedet er ganske utfordrende, fordi den tilsynelatende smidigste ruten ved første øyekast går langs et traktorspor, en sti, et jorde og til slutt tvers gjennom et gårdstun, altså er den ikke brukbar – hvordan denne utfordringen oppdages, varierer sterkt fra app til app.

Bildene i rekkefølge: Trailmap (gravel-modus og standardmodus), RWGPS, Strava, OutdoorActive, Komoot. Kommentarer:

• RideWithGPS: Kartet er svært forenklet, og da ser du knapt detaljer om de mindre farveiene. RWGPS prøver likevel å skille asfaltveier fra grusveier. Mindre grusveier ser ut som traktorspor. På den annen side vises traktorsporene bedre enn en del av grusveiene som er beregnet på biler, og som du først ser når du zoomer veldig langt inn. Kjørbarhetsklassifiseringene for skogsveier, traktorspor og stier vises ikke. Forbudte veier vises ikke, jorder vises ikke skikkelig.
• Strava: Mange av de samme utfordringene som RideWithGPS, men litt bedre på følgende: mindre veier vises bedre, traktorspor og vei kan skilles fra hverandre, stier vises først når du zoomer veldig langt inn. På den annen side skiller ikke Strava asfalt fra grusveier når det gjelder bilveier. Stravas styrke er «heatmap», som hjelper i områder med mye ferdsel.
• OutdoorActive: Enda litt bedre enn Strava: stier vises allerede lenger unna, og med betalversjonen vises også kjørbarhetsklassifiseringen for stier og traktorspor, men OA har riktignok sitt eget klassifiseringssystem som avviker fra praksisen som er innarbeidet i Finland (og som blant annet Komoot og Trailmap følger). OA skiller heller ikke asfalt fra grus på veiene.
• Komoot: Fortsatt bedre enn de foregående appene, men som i Strava og OA vises ikke veidekket annet enn for såkalte traktorstier, og for å se forbudte veier må du zoome veldig langt inn. Kjørbarhetsklassifiseringen for stier og traktorspor (og løypetraseer) vises på den måten som er innarbeidet i Finland.

Trailmap skiller presist med ulike karttegn mellom veinettets veier, skogsveier, traktorspor, turveier og stier. I gravel-modus viser kartet også veidekket (hvis informasjonen finnes i OSM). For traktorspor, løypetraseer og stier vises kjørbarhetsklassifiseringen tydelig med farger. Kartet ser derfor litt mer komplisert ut (i gravel-modus), men gjør til gjengjeld ruteplanleggingen enklere, når du raskere ser mulige ulike ruteføringer og utfordringene med dem.

Kjørbarhetsklassifiseringen for stier og mindre farveier («MTB-klassifiseringen») er viktig informasjon på kartet også fordi den forteller at noen i det hele tatt har kjørt stien på sykkel. Hvis en sti derimot ikke har noen klassifisering og det er klassifiserte stier rundt den, er det et ganske sterkt signal om at den uklassifiserte stien ikke egner seg til å kjøres på sykkel.

I Trailmap hentes bygninger fra MMLs datasett, slik at det også på landsbygda er lettere å oppdage om en rute går tvers gjennom gårdstunet. I tillegg viser kartet, fra MMLs kartdata og JYUs LIPAS-data, blant annet offisielle sykkelruter, steder (gapahuker, bålplasser, badestrender osv.) og MMLs veier og stier som til dels mangler i OpenStreetMap. Med er også egenskapene fra MMLs terrengkart, altså høydekurver, terrengskygge, naturvernområder osv. osv. Videre kan du også vise Digiroads data på kartet, blant annet om veidekke og private veier med veilag (slik at du bl.a. ser statusen til veier som går gjennom gårdstun).

Betydelige forskjeller mellom appene kommer også i hvor raskt detaljene forsvinner når du zoomer kartet utover. Under ruteplanlegging er dette vanlig, når man prøver å få oversikt ved først å se på kartet litt lenger unna og deretter se på detaljene nærmere for de interessante rutealternativene. De globale appene passer ikke helt til Finlands glesere farveinett (tilsvarende har Trailmap litt utfordringer i Mellom-Europas tettest bebodde områder, der kartet går litt «i stå»).

Kjører du «landeveis-gravel», altså bare de større veiene i veinettet som er beregnet på biltrafikk, klarer du deg sikkert med alle de nevnte appene. Men hvis du med gravel er ute etter ro fra biler og eventyr på mindre farveier og til og med stisnutter, gjør en app som forteller mest mulig ruteplanleggingen mye enklere – og som et minimum er det lurt å være klar over begrensningene i appen du bruker.

Trailmap-kartet i gravel-modus: forenklet og med veidekket mer presist

Trailmap-kartet i standardmodus

RideWithGPS: sterkt forenklet kart, men veidekket vises likevel

Strava

OutdoorActive

Komoot

Gravel-ruter, del 5: Passende veier og stier

Facebook: https://www.facebook.com/groups/hiekkatiepyoraily/posts/24093588090305756

Gravel-kjøring finnes i mange former: én liker rolige landeveier gjennom jordene, en annen tar gjerne med tekniske steinstier for å få variasjon på ruten. Derfor er det å tegne sin egen rute den sikreste måten å få en rute som passer til din egen kjøring.

For å få ruten til å gå langs de farveiene du vil ha, og for å lykkes med å unngå de «uønskede», må du kunne lese informasjon om de ulike farveienes egenskaper ut av kartet. Og du må selvsagt ha en app som i det hele tatt viser detaljert informasjon om farveiene – disse tingene gikk vi gjennom i seriens tidligere innlegg.

Sikre og lettkjørte farveier, altså mindre bilveier (grus eller asfalt), gang- og sykkelveier og turveier, vises ganske godt i alle (referanse-)appene. OutdoorActive har riktignok vansker med å gjenkjenne enkelte grusdekte turveier. Forskjellene ligger mest i detaljene, altså om veidekket oppgis (asfalt vs. grus) og i hvor lett de ulike farveitypene skiller seg fra hverandre på kartet. De største forskjellene kommer så i hvordan den automatiske ruteplanleggingen fungerer: i noen apper foretrekker «gravel-ruteplanleggingen» effektivt f.eks. turveier, i andre klarer den ikke det (se det tidligere innlegget om ruteplanlegging), men ruter ut på bilveier i stedet for turveier.

Litt mer utfordrende og varierende farveier, altså f.eks. skogsbilveier og løypetraseer, er ofte interessante å kjøre, men egenskapene deres (kjørbarheten) og det å skille dem fra den mest utfordrende kategorien nedenfor får ikke alle appene til. MTB-kjørbarhetsklassifiseringen som er gjort for disse mindre farveiene (passer med forbehold også til gravel) ser du bare i Trailmap og Komoot, og i sistnevnte krever det kartets «MTB»-modus, som til gjengjeld gjør kartet vanskeligere å lese for gravel.

De mest utfordrende farveiene, altså «traktorspor» og skogsstier, er ikke det de fleste hovedsakelig kjører med gravel, men i mange interessante gravel-ruter kommer de med som korte snutter, fordi man ellers ikke får knyttet f.eks. mindre grusveier eller turveier smidig sammen. Informasjon om kjørbarheten til disse farveiene tilbyr bare Trailmap og Komoot. «MTB»-informasjonen OutdoorActive tilbyr er for generalisert til å fungere i praksis. Trailmap tilbyr også opplysningene fra MMLs terrengkart (høydekurver, myrer, grøfter osv.) presist, slik at du med hjelp av dem kan slutte deg til hvor utfordrende en snutt er.

Karttegnene i appen du bruker lærer du lettest ved å gå gjennom farveier i nærområdet som du kjenner godt på kartet, og øve deg på å tolke hvordan de merkes av på kartet. Jeg anbefaler sterkt også å sammenligne med Trailmap, om ikke annet så for å lære å forstå hvor og hvordan din egen app «forenkler» kartet, altså lar være å vise vesentlige detaljer.

I karteksemplene denne gangen: en typisk situasjon på en gravel-rute. Én løypetrasé burde knyttes til en annen – mon tro hvor kjørbar stien er?

Trailmap: farger og bredder forteller presist hvor kjørbare turveiene og stiene er, terrengkartet i bunnen forteller også om terrengformene og f.eks. myrområder

RideWithGPS skiller delvis mellom farveitypene, men detaljene blir opp til gjetning

Gravel-ruter, del 6: Klassikerutfordringen

Facebook: https://www.facebook.com/groups/hiekkatiepyoraily/posts/24151229421208289/

På en gravel-rute er utfordringene lette å unngå ved å holde seg på de større veiene som bilene bruker — men mange synes de blir ganske kjedelige da, og med gravel kjører man jo ofte nettopp for å komme unna bilene.

Liker du ikke å kjøre på stier, er de lette å kjenne igjen på gode kart og dermed enten hoppe over eller i det minste minimere andelen av på ruten. Og videre, med et godt kart som viser MTB-klassifiseringen for stiene, kan du velge å ta med i det minste de letteste stiene — mange av oss nyter også de mer tekniske partiene i passe doser.

Mellom veiene og stiene finner du så gravel-rutenes klassikerutfordring … Tanken er å kjøre en bredere skogsfarvei, som en skogsbilvei, en turvei eller en løypetrasé — altså nettopp det som passer å kjøre med gravel. Men innimellom dukker det opp en overraskelse: et vanskelig fremkommelig, kanskje gjørmete eller halvt gjengrodd hogstmaskin- eller traktorspor – hva i all verden?!?

Grunnårsaken til problemet finnes i kartdataene som i praksis alle appene som bruker ruteplanlegging (Strava, Komoot, RideWithGPS, OutdoorActive og også Trailmap) utnytter — altså OpenStreetMap (OSM). I OSM finnes det en farveiklasse (highway=track) som uten nærmere tilleggsbestemmelser kan bety nesten hva som helst, fra champagne-gravel til et dypt gjørmete traktorspor der man ikke engang kjører med en elektrisk ATV.

Mange apper viser disse farveiene på kartet alltid med samme stil. Så da er det bare å gjette på hva som venter … Trailmap viser svært presist det som er tilgjengelig i OSM-dataene. Komoot viser det delvis i MTB-modus, og de andre appene gir knapt nyttig informasjon.

Vil du ha visshet, lønner det seg i tillegg til OSM å se hva MMLs terrengkart sier om en slik farvei: en sammenhengende svart strek er som regel trygg, en stiplet strek (selv om den er tykk) er mer på risikosiden. OutdoorActive (betalversjonen) og Trailmap støtter rask bytting av kartgrunnlag til MMLs terrengkart, så sjekken går lett uten å hoppe mellom apper.

Hvordan viser appen du bruker disse utfordringsfarveiene på kartet? Og klarer den å advare om eller ta hensyn til slike punkter i ruteplanleggingen?

Se for eksempel på dette stedet i Trailmap, og deretter i appen du selv bruker: 👉 https://web.trailmap.fi/#14.49/61.58228/23.37673

Husk også å slå på «bilder» i Trailmaps kartinnstillinger, så ser du bilder som er tatt av farveiene.

Denne godbiten var det vi var ute etter …

… dette var det vi fikk …

Trailmap, et punkt på kartet med svært mange ulike farveier av OSM track-typen