Trailmap-appen gikk med fornyelsen over til den såkalte freemium-modellen, noe som betyr at appens grunnfunksjoner også framover er gratis («free»). De mer avanserte funksjonene som den aktive brukeren savner («premium») får man derimot tilgang til ved å kjøpe Plus-pakken, som er et tidsavgrenset abonnement.

Overgangen til freemium-modellen har vakt kommentarer både for og imot. Noen av brukerne forstår behovet for endringen, og selv om det alltid svir litt å betale, er appens pålitelige videreføring og utvikling som man får igjen, mer verdt. Andre har stilt ulike spørsmål knyttet til betalingen. I denne teksten går vi gjennom disse spørsmålene.

Bakgrunn og historie

For å forstå tankene om den nye retningen er det greit først å gå litt gjennom historien. I 2013 sparket Antti Nissinen i gang OSM-stikartleggingen i Tampere og utviklet også den første versjonen av tjenesten «MTB Kartta». I 2016 arbeidet Tapio Kaasalainen fram en versjon av «MTB Kartta»-stilen som passet til Garmin-enheter, og fornyet senere også den generelle «MTB Kartta»-stilen.

I 2018 utviklet undertegnede «Bikemap»-appen inkludert bakgrunnsservere. Motivasjonen var å prøve ut nye programvareteknologier med «hendene i leira» og å få funksjoner til eget bruk som ikke fantes på Anttis forenklede nettside. Bikemap fikk litt etter litt nye funksjoner, jeg åpnet den for andre også, og etter hvert begynte brukertallet å vokse. Da bruken utvidet seg til andre grener enn terrengsykling, endret jeg navnet på appen til «Trailmap». Underveis kom det inn på min egen motivasjonsliste et mål som var større enn mine egne behov: å støtte både kartleggingen og, ved hjelp av kartet, å få folk til å bevege seg i naturen, både på sykkel og i joggesko, og til å finne nye opplevelser på stiene – dette er fortsatt Trailmaps misjon.

Året 2023. Fellesskapet har kartlagt og (mtb-)klassifisert over 23000 km stier i OSM (i Finland)! Det har vært flott å se OSM-stikartleggingen lette og vokse, særlig etter «det store spranget» i 2020. Stadig flere som ferdes på stier – mtb- og gravel-syklister, terrengløpere, hundeluftere osv. – har vent seg til å bruke dette «skattkammeret», og jeg vil tippe at de fleste gjør det via Trailmap. Selv om det ennå finnes (til og med forbløffende) mange som tror at MML-terrengkartet forteller hvor stiene er … Hvis Trailmap bugger, henger eller mangler en funksjon, går det raskt en melding til FB eller direkte til meg på e-post – for mange er Trailmap nemlig en app på linje med Strava, Komoot, Garmin e.l., med de samme forventningene til pålitelighet, kvalitet, funksjoner osv.

På denne siden av bordet begynte likevel situasjonen på dette punktet av reisen å bekymre: Det har jo vært flott å se et hobbyprosjekt lette og være til nytte for mange – på den annen side skulle det aldri ha blitt en så bredt brukt tjeneste, siden den tekniske gjennomføringen var en munter blandingssuppe av teknologieksperimenter, produsert i hobbyens navn. Derfor gikk driften allerede over til å bli arbeid, og var hele tiden lenger unna den hobbyen som tjente mine egne interesser og som prosjektet begynte som. En tjeneste som er gratis for brukerne, er nemlig alt annet enn gratis å drive, og når man prøver å begrense kostnadsveksten, øker driftsmengden bare og bare, samtidig som pålitelighet og ytelse hakker. Å drifte en slik tjeneste er for øvrig interessant hobbyvirksomhet på den måten at man ofte ikke får velge når man skal drive hobbyen: hvis det er et problem i tjenesten søndag morgen når man skulle ut på sin egen tur, så er problemet der akkurat i det øyeblikket, og det venter ikke på at man skal rekke å ta sin egen tur først. Og la oss presisere at det ikke finnes noe «team» her som deler arbeidsbyrden – dette er et klassisk «én mann ved dreiebenken»-prosjekt.

Hvordan videre? Ett alternativ ville vært å konstatere «alt har sin tid», krympe eller pakke sammen dette hobbyprosjektet og rette den frigjorte tiden, energien og pengene mot andre gjøremål som konkurrerer om den begrensede tiden. Et annet alternativ ville vært å utnytte lærdommene som har samlet seg underveis, OSM-stikartleggingen som har fått utmerket fart og brukerskaren som har oppstått, og bygge Trailmap på nytt på et mer bærekraftig fundament. På dette punktet er det vel klart hvilken sti som er under arbeid nå.

Trailmaps store fornyelse 2023 - 2024

Hva betyr denne fornyelsen i praksis? «Blandingssuppen», altså mange av de sentrale delene av Trailmaps gjennomføring, måtte bygges på nytt slik at det ville være meningsfullt å videreutvikle og drifte dem, og serverkapasiteten måtte økes og serverne dubleres for å sikre driften – disse svarte på brukernes rop om pålitelighet, responstider og nye funksjoner. I praksis krevde dette altså en langvarig og betydelig investering av tid og penger – også i det kjedeligere slitet som pleier å kalles «arbeid» og ikke hobby.

Da målene for dette nye prosjektet og arbeidet og den økonomiske investeringen det krevde begynte å klarne, måtte tankene flyttes over til hvordan dette både kunne muliggjøres og gjøres meningsfullt for meg selv i det lange løp. Løsningen var å erkjenne at utviklingen og driften av Trailmap ikke lenger var en ren hobby, men at det var både en «arbeids»- og en «kostnads»-komponent i den, som måtte kunne kompenseres. Som løsning kom overgangen til «freemium»-modellen, der sporadisk bruk, f.eks. å se på kartet, fortsatt ville være gratis, mens det ved regelmessig bruk kreves en brukerbetaling som svarer til nytten brukeren får av appen.

Et sentralt trekk ved freemium-modellen er at den fortsatt gjør det mulig for Trailmap å forbli den brede entusiastskarens måte å bruke OSM-stikartet på. Med Trailmap kan hvem som helst også dele ruter og stole på at andre kan åpne den delte ruten uten betaling eller krav om å installere appen eller registrere seg som bruker. Hvis derimot en entusiasts sporadiske bruk av Trailmap blir regelmessig og appen blir en sentral del av hobbyen, er det etter mitt syn rimelig at brukeren også bidrar til kostnadene og arbeidsmengden med å utvikle appen og drifte tjenesten, ved å betale en månedsavgift på rundt tre euro for det.

Trailmap-tjenesten utvikles også framover først og fremst «av kjærlighet til grenen». Freemium-modellen fungerer som en muliggjører: jeg kan satse betydelig mer penger og tid på tjenestens utvikling og kvalitet enn det ellers ville vært mulig, og ta beslutninger om appens framtid langsiktig.

Spørsmål og diskusjon

Da freemium-modellen ble diskutert første gang blant OSM-kartleggerne, dukket det opp noen spørsmål og synspunkter i diskusjonene som det er på sin plass å dokumentere også her.

De fleste kartleggerne delte tankene om å sikre videreføringen av Trailmap-tjenesten og så freemium-modellen som fungerende, og håpet at grunnfunksjonen, altså «å se på stikartet», også framover er gratis. Noen av kartleggerne opplevde derimot betalingen, eller «kommersialiseringen» som noen beskrev det, som utfordrende. Spørsmålene og synspunktene fra disse kartleggerne kan forenkles til tre temaer:

• Er det rettferdig at Trailmap «tjener penger på» arbeidet kartleggerne har gjort gratis for Trailmap?
• Kartleggerne gjør arbeidet sitt gratis – hvorfor gjør ikke Trailmaps utvikler det samme?
• Grunnfunksjonene, som kartflisene, må være gratis fordi 1) de bygger direkte på arbeidet kartleggerne har gjort og 2) apper som Strava tilbyr mange grunnfunksjoner gratis i bytte mot brukerens data, og for «premium» kan man så gjerne betale – men premium må være noe klart annet enn selve kartet.

Kommentarene mine nedenfor behandler de nevnte temaene fra ulike vinkler, og retter samtidig opp noen mer generelle misforståelser som kom fram i diskusjonen:

1. OSM-(sti)kartleggerne har kartlagt til fellesskapskartet OpenStreetMap (OSM), ikke til Trailmap. Trailmap bruker riktignok OSM-data, akkurat som mange andre apper (f.eks. bruker Komoot nøyaktig de samme dataene og de samme mtb:scale-taggene til å klassifisere stier for terrengsykling). Trailmap har altså ikke enerett på dataene, og heller ikke særlig gode vilkår: OSMs ODbL-lisens regulerer strengt hva man får og ikke får gjøre med OSM-data. Dette er selvsagt greit, men klargjør nok ytterligere spørsmålet om hvorfor resultatet av kartleggingen sannelig ikke er «Trailmap-data».

2. Kartleggerne gjør bidragene sine gratis, hvorfor gjør da ikke Trailmaps opphavsmann alt arbeidet sitt gratis også? Her likestilles kartleggingsfellesskapets og enkeltindividenes bidrag med utviklingen og driften av Trailmap. Det finnes likheter, som jeg konstaterte ovenfor: begge har typiske «hobby»-trekk, altså er det interessant, selvvalgt og direkte givende gjennom selve gjøringen – kartleggerne kartlegger og jeg utvikler nye funksjoner i Trailmap – slik at både utøveren og fellesskapet får nytte av hobbyens resultater i begge aktivitetene. Dette ville gjelde for Trailmap 1:1 med kartleggingen hvis utviklingen av Trailmap stoppet ved det som kreves for mitt eget bruk, og andre så fikk bruke det samme, på de samme vilkårene – slik var jo Trailmap helt i begynnelsen av reisen («Bikemap»).

   Dagens Trailmap er langt fra «å lage til seg selv»: når en funksjon er god nok til eget bruk, gjenstår det fortsatt mange ganger så mye arbeid før appen ville vært brukbar for en stor brukerskare: å finpusse brukergrensesnittet for ulike enheter og også for nybegynnere, testing, feiljakt, å bygge pålitelighet, å skrive hjelpetekster, å tilby brukerstøtte. Tjenesten krever også betydelig serverkapasitet for å gå rundt for en stor brukerskare – dette koster både penger og tid. Kartlegging kan man gjøre når man vil, så mye man vil, og man kan ta pauser når man føler for det – å drifte en tjeneste som Trailmap, som går kontinuerlig, er et ansvar man ikke tar ferie fra. Tjenesten forventes å gå hver eneste dag i året, og på eventuelle problemer må man reagere raskt.

   Merk. Dette er på ingen måte å bagatellisere kartleggingen, bare å konkretisere forskjellene mellom aktivitetene. En sentral faktor i suksessen til OSMs kartlegging i fellesskap er nettopp alle de positive trekkene man har fått bygd inn i den; med dette har man fått bygd et enormt stort fellesskap av kartleggere. Tilsvarende er en av OSMs største utfordringer å drive fram de tingene som ligger utenfor kartleggingen: veiledning, kvalitetssikring, verktøy, programvarebiblioteker osv. – å ta tak i disse oppleves ikke som like inspirerende som å kartlegge, og de mangler kronisk folk til å gjøre dem.

3. «Trailmap ville ikke eksistert uten kartleggernes arbeid …» var et argument som ble brukt noen ganger i diskusjonene. Dette er jo alene faktisk riktig, men å bruke det som hovedbegrunnelse for at Trailmap skulle være gratis for alle, bommer. Trailmap er en app / tjeneste som bruker OSM-data på linje med Komoot, Strava, MapMyRide, Suunto, Garmin osv. osv. Alle disse har hatt like stor nytte av kartleggingen – dette er jo den sentrale idéen med åpne data (som OSM-data er). Forskjellen med Trailmap er at den også aktivt har støttet kartleggingsarbeidet, og ikke bare høstet fruktene av det.

4. Sammenligningene med Stravas gratisfunksjoner eller «kartet burde i det minste være gratis i alle former» virker å bygge litt mer på følelser enn på analytisk tenkning om hvordan verdi oppstår og byttes. F.eks. Strava, som mange andre tilsvarende tjenester, får direkte verdi av hver eneste gratisbruker som deler dataene sine på Strava – disse brukerdataene blir data Strava eier alene, og som Strava kan monetisere på mange ulike måter. I Trailmap finnes det ingen tilsvarende mekanisme som gjør at den tjener på brukerne. Kommentaren «kartet burde være gratis …» er det også greit å sammenligne med OSMs egen praksis: nettjenesten openstreetmap.org er gratis, men for OSMs tileservere gjelder klare regler («OpenStreetMap data is free for everyone to use. Our tile servers are not.», som deres fair usage policy beskriver) – og dette til tross for at det dreier seg om data OSM selv eier, og som de lisensierer ut til andre.

5. I kommentarene om «kommersialisering» har det ligget en antakelse om at utvikling av en slik app ville være betydelig lønnsom forretning. Trailmaps målmarked er imidlertid ganske begrenset i størrelse, og arbeidet som kreves er omfattende – et enkelt regnestykke forteller disse realitetene. Prosjektets drivkraft kan derfor ikke være mulige forretningsmessige overskudd, men lidenskapen for å løse selve utfordringen, altså «av kjærlighet til grenen». Freemium-modellen er prosjektets muliggjører: den sikrer at utviklerens lommebok ikke tømmes midt i prosjektet, og at det heller ikke ofres en enorm mengde arbeid på noe brukerne knapt verdsetter.

6. MTB-stikartet (altså Trailmaps grunnkart) er innen rekkevidde for hvem som helst: OSM-dataene er åpne, som allerede konstatert ovenfor, og også kartstilen (Carto CSS / Mapnik) og kildekoden til kartserveren som trengs til MTB-stikartet er tilgjengelig på GitHub: https://github.com/MaRaSu/openstreetmap-tile-server.