STØTTE
trailmap
Hvordan Finlands MTB-stikart ble til: 12 år med aktiv kartlegging i fellesskap
Analyse av utviklingen i OpenStreetMap-kartleggingen i Finland 2007–2025. Delvis skrevet av kunstig intelligens, kontrollert og bearbeidet av et menneske.
Innledning
Når du åpner Trailmap-appen og ser tusenvis av terrengsykkelstier over hele Finland, lurer du kanskje på: hvor har alt dette kommet fra? Hvem har kartlagt alle disse stiene, merket vanskelighetsgradene deres og lagt inn detaljene om dekke og bredde?
Svaret er på én gang enkelt og forbløffende: dette er fellesskapets arbeid. Frivillige kartleggere som gradvis, sti for sti, har bygget et dekkende kart over Finlands terrengsykkelstier i OpenStreetMap-databasen.
Men hvordan skjedde dette egentlig? Denne teksten bygger på en grundig analyse av endringshistorikken i OpenStreetMap-dataene knyttet til MTB-klassifiserte stier i Finland, og forteller historien om hvordan kartlegging i fellesskap i løpet av 12 aktive år (2013–2025) har vokst til dagens omfang.
Prestasjonens omfang
Lengden på MTB-klassifiserte stier i Finland: veksten gjennom årene
La oss begynne med tallene som forteller historien:
- 29029 kilometer klassifisert MTB-sti (bare stier)
- 166759 stk. farveier (OSM «way») av typen sti (path) og bredere spor (track) kartlagt med mtb:scale-merking (139162 stk. bare sti, altså path)
- 10324 stk. andre farveityper med MTB-klassifisering (unclassified, cycleway, footway, service) – mtb:scale var opprinnelig bare ment for highway=path-stier, men den er utvidet til også andre farveityper, fordi den er nyttig for f.eks. gravel-sykling, og det finnes ikke like god alternativ tagg (f.eks. er mtb:scale=0- et godt forstått merke for et jevnt spor med godt dekke)
- 12 år med aktivt kartleggingsarbeid (2013–2025), etter pionerfasen
- 3056 kartleggere har deltatt i kartleggingen av stier og andre spor (som har mtb:scale-merking)
- 1178 kartleggere har aktivt lagt inn MTB-spesifikk informasjon (mtb:scale-merkinger)
- 99,1 % av de kartlagte stiene bruker gyldige mtb:scale-verdier
Fordeling av MTB:scale (bare stier)
| mtb:scale | Stier | % | Kilometer |
|---|---|---|---|
| 1 | 61198 | 42,9% | 12735 km |
| 2 | 36963 | 26,0% | 7704 km |
| 0 | 23232 | 16,3% | 4589 km |
| 3 | 8328 | 5,8% | 1695 km |
| 0+ | 2370 | 1,7% | 522 km |
| 0- | 1768 | 1,2% | 465 km |
| 4 | 1526 | 1,0% | 307 km |
Vanskelighetsgrad 1 (den ganske lette «gule» stien) er vanligst med 42,9 %, men en betydelig andel (26,0 %) er den mer tekniske scale 2-klassen (oransje). Til sammen er 85,2 % av alle stier på skalaen 0-2 (inkludert 0+/0-).
Men mengden alene forteller ikke hele historien. Mer interessant er hvordan dette ble oppnådd.
Tre tidsaldre: Fra pionerer til allmenn utbredelse
Nye MTB-klassifiserte stier per år
Historien om MTB-kartleggingen i Finland deler seg tydelig i tre faser:
1. Pionertiden (2007–2013): Grunnlaget dannes
De første årene var stille pionerarbeid. En liten gruppe kartleggere gjorde grunnarbeidet:
- Bare en håndfull aktive kartleggere per år
- I gjennomsnitt under 1000 nye mtb:scale-merkinger i året, mens kartlegging av stier uten MTB-klassifisering var forholdsvis mye mer aktiv
- Men: langsiktighet – 16 kartleggere har vært aktive i over 10 år
OpenStreetMap («OSM») ble grunnlagt i Storbritannia i 2004 og spredte seg derfra ganske raskt til andre land. I hvert land var utgangspunktet «blankt kartgrunnlag», altså måtte absolutt alle kartdata skapes fra bunnen av selv. Disse pionerenes arbeid var sentralt særlig for den helhetlige utviklingen av grunnlaget for OSM-dataene, og litt etter litt begynte det ved siden av å oppstå MTB-klassifiserte stier på kartet også.
2. Vekstperioden (2013–2019): Organisert kartlegging
I 2013 kom den første betydelige oppgangen – de årlige nye merkingene steg til over 2000. Dette svarer til perioden da finske kartleggere begynte å organisere seg:
- Den aktive støtten og veiledningen til kartlegging som Antti Nissinen startet i Tampere kom i gang, og med Antti begynte en liten gruppe ildsjeler å kartlegge stiene i nærområdet
- Den første MTB-kartstilen og karttileserveren som ligner på dagens ble tilgjengelig
- Antallet aktive MTB-kartleggere vokste gradvis, og antallet MTB-klassifiseringer per år ble mangedoblet
- Gjennom årene spredte dekningen av MTB-kartet seg også lenger enn Stor-Tampere, da noen andre byer også ble støttet
- Garmin MTB-kartet i 2016 og Bikemap-appen i 2018 styrket for sin del både kartleggingen og bruken av kartet, noe som begynte å vise seg i 2019
3. Kartlegging blir allmenn (2020–i dag): Gjennombruddet
Året 2020 var et vendepunkt. Tallene forteller om en dramatisk endring:
| Måltall | 2019 | 2020 | Endring |
|---|---|---|---|
| Nye mtb:scale-merkinger | 8672 | 32868 | +279 % |
| Aktive MTB-kartleggere | 114 | 328 | +188 % |
| Top 200 aktive | 47 | 123 | +162 % |
Hva forårsaket eksplosjonen i 2020?
- COVID-19-pandemien økte populariteten til friluftsliv og naturaktiviteter enormt
- Trailmap-appen ble lansert i 2020 og gjorde OSM-dataene umiddelbart nyttige og kjente for sluttbrukerne
- Positiv tilbakemeldingssyklus: bedre kart → flere brukere → flere kartleggere → bedre kart
Dette var ingen forbigående boom. Fra 2020 har kartleggingen stabilisert seg på et bærekraftig nivå:
- 16000–22000 nye merkinger årlig (mot 2500–8700 før 2020)
- 342–383 aktive MTB-kartleggere årlig
- Utmerket lojalitet: 61,8 % av kartleggerne som begynte i årene 2020-2023 er fortsatt aktive
Antall aktive kartleggere per år
Antallet aktive MTB-kartleggere gjorde et betydelig hopp i 2020 og har siden holdt seg på et høyt nivå.
Årlige endringer på MTB-stier, inkl. nye stier
Antallet endringer vokste i samme forhold som antallet aktive MTB-kartleggere: kartleggingen spredte seg til mange nye byer, og f.eks. i hovedstadsområdet kom kartleggingen egentlig i gang for første gang. Når kartleggingen startet i stirike områder, begynte resultatene å komme veldig raskt.
Forklaringen på suksessen?
Finlands OSM-stikartlegging er helt eksepsjonell også i verdensmålestokk: i Europa vet jeg bare om Italia som ligger rundt 5000 km foran oss, og de andre landene er langt bak, også naboene våre i Norden. Sett i forhold til folketallet er vi helt overlegne. Hva forklarer denne eksepsjonelle prestasjonen?
Min egen vurdering av de forklarende faktorene er som følger:
- Allemannsretten og de omfattende stinettverkene i nærheten av tettstedene er nok den viktigste enkeltfaktoren: det finnes mange stier som egner seg til MTB-kjøring, de må bare finnes
- Kartleggingen Antti startet i Tampere i 2013 satte en sterk plattform på plass: veiledning, et MTB-stikart som ble oppdatert hver natt og en kritisk masse kartleggere som skapte data --> MTB-kartet ble raskt nyttig for hobbyen, og kartleggernes arbeid viste seg umiddelbart som et bedre kart
- Takket være Antti rakk OSM-basert stikartlegging å slå rot før en annen framgangsmåte rakk å få fotfeste: i Sverige oppnådde f.eks. Trailforks' lukkede plattform en dominerende stilling, og OSM-stikartleggingen har blitt stående på sidelinjen. I mange andre land finnes lokale, enkeltstående apper som i det minste har bremset utbredelsen av OSM-kartlegging
- OSM-kartlegging er og er ikke «i fellesskap»: kartleggernes felles arbeid gir resultatet, men på den annen side er samarbeidet og koordineringen mellom kartleggerne ganske liten (OSMs filosofi) – kanskje en slik samarbeidsform passer godt til det finske sinnelaget?
- I forlengelsen av det forrige: OSMs svake punkt i fellesskapsstrukturen er å ta seg av de oppgavene som gjør produktiv kartlegging og bruk av kartet mulig (kartapp, veiledning, diskusjonsforum, verktøy osv.) – i Finland har det helt siden Anttis start i 2013 alltid vært minst 1 person som har brukt betydelig tid på å støtte kartleggingen og bruken av kartet
- Det sterke grunnlaget som ble bygd over 7 år møtte gunstige forhold i 2020, og boom!
OSM-kartlegging gjøres med mange motiver. Kartlegging som hobby og støtte til åpne data som prinsipp er nok i det minste en del av motivasjonen for mange kartleggere, muligens en svært betydelig del også, særlig når kartleggingsarbeidet som gjøres ikke er helt lett å spore til konkret nytte.
Når det gjelder stikartlegging, ser situasjonen ut til å avvike fra hovedstrømmen i OSM. Både ut fra samtaler og observasjoner er den sentrale motivasjonen for en betydelig del av stikartleggerne den egne direkte nytten og nytten som kommer via stikartleggingsfellesskapets felles innsats. Man føler mer tilhørighet til andre utøvere av samme gren, altså MTB-entusiaster, enn til de bredere OSM- og åpne data-fellesskapene. Nytten av kartleggingen er svært konkret og umiddelbar: man får informasjon om stiene som trengs til MTB-hobbyen – informasjon som ikke er å få tak i via noen annen kanal.
Av de nevnte grunnene tror jeg at diskusjonen om OSM-stikartlegging på MTB-entusiastenes fora, og ikke på de generelle OSM-foraene, og rollene til MTB-kartet, senere Bikemap- og Trailmap-appen, har vært kritiske for OSM-stikartleggingens suksess.
Som et godt sammenligningsgrunnlag kan man se på utviklingen i Sverige, der OSM-stikartleggingen som kom i gang omtrent samtidig som i Finland (MTB-kartleggingen lå likt helt fram til 2016) aldri lettet, da Trailforks-appen og dens plattform for lukket kartlegging ble populær blant MTB-entusiastene. Den raske veksten i antallet brukere av Trailforks-appen, og dermed kartleggere, løftet den til å bli den dominerende løsningen og fortrengte konkurrerende alternativer. I dag finnes det i Sverige ca. 5000 km MTB-klassifisert sti i OSM, og det har bare kommet til ca. 1000 km de siste 5 årene – Trailforks oppgir på sin side ca. 42000 km MTB-klassifisert sti i Sverige.
Konsentrasjonens paradoks
Topp-kartleggernes andel av alle endringer på MTB-klassifiserte stier
Ett av de mest interessante funnene i dataanalysen er den ekstreme konsentrasjonen i stikartleggingen:
- Top 33 kartleggere (1,6 % av kartleggerne) har gjort 50 % av alle MTB-endringene
- Top 160 kartleggere (7,6 % av kartleggerne) → 80 % av alle MTB-endringene
- Top 290 kartleggere (13,7 % av kartleggerne) → 90 % av alle MTB-endringene
Det samme mønsteret finnes i mange andre vellykkede åpne prosjekter / crowdsourcing-prosjekter (Wikipedia, Linux).
Konsentrasjonen er ikke et problem, men et vanlig fenomen i åpne prosjekter og prosjekter basert på crowdsourcing. Den viser seg videre i at bidragsyterne (kartleggerne) er en svært liten gruppe (klart under 1 %) sammenlignet med kartets brukere (de som utnytter det). Det trengs et tilstrekkelig antall kartleggere, men konsentrasjonen har også fordeler:
- Konsekvens: Erfarne kartleggere kjenner tagging-standardene, og eksempelet deres styrer alle kartleggernes praksis
- Dekning: Systematisk arbeid sikrer regional dekning, og den såkalte long tail-kartleggingen fortsetter så dette
- Ekspertise: De som har gjort tusenvis av endringer har utviklet dyp kompetanse på kartlegging
Den regionale dimensjonen
Kartleggingen er ikke jevnt fordelt:
- Omgivelsene rundt de store byregionene (Helsinki, Tampere, Turku, Oulu, Jyväskylä) er intensivt kartlagt
- Topp-kartleggerne konsentrerer seg ofte om sine egne hjemtrakter, nærområder og områder de reiser til på ferie
- I tynt befolkede utkantstrøk er det færre kartleggere, men også færre stier
- I aktive områder er det dusinvis av kartleggere som overlapper, i stillere områder noen få
Dette er et naturlig resultat av at kartleggerne finner og merker av stier i sine egne sykkelområder. Ofte får allerede én svært aktiv kartlegger i et nytt område kartleggingen der opp på et godt nivå i løpet av noen år.
Utholdenhet og lojalitet
Suksessen til et fellesskapsprosjekt avhenger av om folk blir værende med.
Topp-kartleggernes lojalitet
Av tidenes topp-kartleggere er en svært betydelig andel fortsatt aktive, selv om det i fellesskapsprosjekter typisk skjer en betydelig naturlig utskifting når folks interesser og mengden tilgjengelig tid endrer seg gjennom årene.
- Top 10: 80 % fortsatt aktive (8/10)
- Top 20: 85 % fortsatt aktive (17/20)
- Top 100: 59 % fortsatt aktive (59/100)
- Top 200: 61,5 % fortsatt aktive (123/200)
Merk. Top XX betyr de aller mest aktive MTB-kartleggerne målt på alle endringer gjort mellom 2007 og 2025.
Aktivitetsperioder
- Gjennomsnittlig aktivitet: 6,4 år
- Median: 6,0 år
- Lengste aktivitet: 18 år (siden 2007)
- Aktive i over 10 år: 16 kartleggere
Kontinuitet mellom tidsaldre (top 100)
| Tidsalder | Begynte | Fortsatt aktive | Kontinuitet |
|---|---|---|---|
| pre-start (før 2013) | 11 | 7 | 63,6 % |
| Start (2013-2017) | 16 | 5 | 31,2 % |
| Bikemap (2018-2019) | 13 | 8 | 61,5 % |
| Trailmap (2020-2023) | 55 | 34 | 61,8 % |
| Trailmap v2 (2024-2025) | 5 | 5 | 100 % |
Andre observasjoner
Den lange halen (top 290-500)
Top 290 dekker 90 % av kartleggingen. De neste 200 kartleggerne (top 290-500) representerer et aktivt mellomsjikt – regelmessig regional kartlegging uten toppvolum. Dette sjiktet er viktig for den regionale dekningen.
I tillegg legger 243 kartleggere med lavt bidrag (≤5 endringer) og 1878 ikke-MTB-kartleggere til detaljer og gjør endringer i geometrien.
Sesongvariasjoner
I august 5x flere merkinger enn i februar (19814 mot 4013). Vinterkartleggingen er likevel overraskende betydelig: det er ennå ikke funnet noen god forklaring på dette, men mtb:winter, altså vinterlig MTB-klassifisering, er fortsatt ikke undersøkt.
Datakvalitet
- 99,1 % bruker gyldige mtb:scale-verdier (bare ~0,9 % feilaktige merkinger)
- 78,6 % av stiene (path) er opprettet med mtb:scale-merking allerede fra versjon 1 – svært høy aktivitet blant MTB-kartleggerne, selv om noen av de nye segmentene oppstår ved at eksisterende stier deles opp
- 36 % av stiene inneholder width-merking (bredde) – allerede ganske bra, selv om mer hadde vært ønskelig
- Endringer: 52 % geometri, 48 % tagger – kontinuerlig både kartlegging av nytt og forbedring av eksisterende
- 21401 endringer gjelder endringer av mtb:scale-verdien (5 % av alle endringene) – betydelig, men ikke krangling av «edit wars»-typen
Sluttord
Takk til alle kartleggerne, både dere som er aktive i dag og dere som gjennom årene har gjort OSM-databasen bedre. Sammen har vi fått til et ganske verdifullt resultat!
Hvis du lurer på noe om kartleggingen og kartleggerne, send en e-post til markus krøllalfa trailmap.fi.
Denne analysen bygger på en helhetlig analyse av OpenStreetMap-historikken fra Finland, som dekker alle stier merket med mtb:scale i perioden 2007–2025. Til sammen ble 430672 versjonsendringer og 166759 unike sti-/spor-segmenter analysert for å forstå hvordan Finlands MTB-stikart ble til.
Alle brukernavn er utelatt for å verne om personvernet, selv om OSM-dataene er offentlige.