Nedenfor følger sesongen 2025s stinytt i publiseringsrekkefølge. Med er også lenken til Facebook-innlegget og diskusjonen som fulgte med det.

Stinytt 1: OSM-stikartet og nok å kjøre for terrengsykkelen

Facebook: https://www.facebook.com/groups/295460833895724/posts/9972230722885305/

Oversiktsbilde over Finlands MTB-stier

Bortsett fra helt i nord begynner terrengsykkelstiene å være i form igjen til sommerens eventyr. Hvis du i løpet av vinteren har glemt hvor overalt du finner kjørbar sti, ta en titt på Trailmaps oversiktskart, så ser du hele Finlands stier med ett blikk: https://web.trailmap.fi/maps/overview – på kartet finner du både naturlige mtb-stier og bygde ruter.

Fargene på stiene? Det er en logikk i dem – fungerer litt som trafikklys. Mer om det i neste stinytt. Zoom inn og kikk på hvordan stiene ser ut på dine kanter: grønt, rødt, noe midt imellom?

Stinettverket du ser på kartet er resultatet av mange års dugnadsarbeid: for kartleggingen får vi takke de frivillige kartleggerne i OpenStreetMap (OSM). De offisielle rutene og sykkelstedene bygger på sin side på JYUs LIPAS-database.

Stinytt 2: Hva fargene og mønstrene på stiene forteller

Facebook: https://www.facebook.com/groups/295460833895724/posts/10016933818414995/

Farger og mønstre på stikartet

Det nyeste tallet, akkurat sjekket, er 27515 km. Så mye fargerik MTB-sti finnes det på Finlands OSM-stikart. Ganske greit med kjørbart til sommeren. Og takket være de flittige stikartleggerne er det atskillig flere stier på kartet enn ved starten av forrige sommersesong.

Hvordan velger man de som passer best for en selv? Fargene forteller det: grønn er lett (f.eks. barnålssti), og i den andre ytterenden er dypt rødt en trial-aktig über-rotsti der nesten alle går av og triller. Der imellom så gult, oransje og rødt med trafikklyslogikken. Til smidig, avslappet kjøring passer det godt å f.eks. plukke grønt og gult, krydret med korte snutter oransje. Kartets høydekurver er det verdt å se nøye på: rødt nedover klarer mange fortsatt å kjøre, oppover blir det mest trilling.

De tynneste stiene er smale «maurstier», med normal bredde kjører du allerede med god plass, og de tykkeste er «dual track». (Blå)grønne brede stier er vanligvis turveier og løypetraseer, fine til forflytninger.

Hvis det er flekker eller streker ved siden av stien, lønner det seg å se nærmere etter: blå forteller (ofte) om en våt sti (f.eks. myr eller gjørmehull), grønn om vegetasjon (som enten alltid eller midt på sommeren gror igjen), og røde tverrstreker på sin side om kjøreforbud (ensidig for sykkelen, tosidig også for joggeskoene).

Sjekk de fargerike MTB-stiene: https://web.trailmap.fi/maps/overview – i appen finner du også en mer detaljert karttegnforklaring over stienes ulike symboler.

Stinytt 3: Stikartets voldsomme vekst

Facebook: https://www.facebook.com/groups/295460833895724/posts/10073807319394311/

Stikartet – uendelig med kjørbart

Hvor har alle de MTB-stiene på OSM-stikartet, som ikke vises i de offisielle kartene, kommet fra? Det er nå allerede over 27 500 kilometer av dem. De kom ikke av seg selv.

Det legges til tusenvis av kilometer nye MTB-stier i OSM-stikartet hvert år. De siste årenes vekstkurver forteller at det fortsatt merkes av overraskende mange nye stier på kartet – samtidig som opplysningene om de gamle stiene oppdateres.

Det oppstår jo ikke nye stier i dette tempoet. De blir funnet, og de blir kartlagt. Noen har måttet gå dem, ta dem opp og tegne dem inn på kartet. Trailmaps stikart bygger i sin helhet på endringer gjort av frivillige i OpenStreetMap, i praksis av utøvere av terrengsykling, orientering, terrengløping o.l. grener.

Finland er for tiden det landet i Europa med nest best kartlagte MTB-stier. Bare Italia ligger (foreløpig) foran. Over 1000 personer har deltatt i kartleggingen av stier i Finland. Av dem er rundt 300 aktivkartleggere, som ikke bare kjører på stiene, men også kontinuerlig prøver å gjøre kartene bedre for oss alle som ferdes på stiene.

Hvis du en gang har kjørt en god sti som ikke vises på kartet, kan du være den neste som legger den inn på kartet. Selv én eneste snutt lagt til kan inspirere den neste rytteren, knytte sammen to kjente turer eller til og med føre til et nytt sted.

→ Se stienes vekstkurve på bildet, og sjekk hvordan MTB-stisituasjonen ser ut på dine trakter: https://web.trailmap.fi/maps/overview

Stikartets voldsomme vekst

Stinytt 4: Vet du hvor du får sykle på stiene – og hvor ikke?

Facebook: https://www.facebook.com/groups/295460833895724/posts/23888342234180919/

Eksempelet på bildet, UKK-parken: grensen for naturvernområdet og et par stier som er forbudt for sykkel

Stiene på OSM-stikartet er ikke offisielle ruter, men man ferdes på dem i kraft av allemannsretten. Det betyr eksepsjonelt vide muligheter til å ferdes i naturen – så lenge man bruker sunn fornuft og kjenner allemannsrettens begrensninger. Allemannsretten strekker seg for eksempel ikke til gårdstun ved bolighus, til dyrkede jorder (merk: direktesåing kan være vanskelig å oppdage), til ungskog eller til naturvernområder der sykling er særskilt forbudt.

På Trailmaps kart er ferdselsrestriksjonene merket med rød skravering ved siden av stien:

• ensidig strek = forbud mot sykling
• tosidig strek = forbud også for fotgjengere

Det finnes likevel ikke forbudsmerking i alle restriksjonsbelagte områder, så særlig i naturvernområder er det grunn til å være påpasselig. Naturvernområdene kjenner du igjen på kartet ved en grønn omrisstrek. For noen av områdene finnes det god informasjon, men å finne ut av alle restriksjonene er ikke alltid lett, selv ikke på Forststyrelsens steder.

OSM-kartleggerne har prøvd å merke av restriksjoner aktivt – et eksempel er UKK-parken i Saariselkä, der en lokal aktør (takk til Saariselkä Outdoor Expert!) gjorde en nøyaktig oppdatering av forbudsmerkingene på stiene i løpet av forrige sommer.

Kortfattet om grunnlaget for allemannsretten: https://www.luontoon.fi/jokaisenoikeudet

Miljøministeriets utmerket dekkende veiledning om restriksjoner og tolkninger i ulike situasjoner: https://helda.helsinki.fi/server/api/core/bitstreams/acebaf9b-cb8b-4c11-9f30-d432483f69cd/content

Allemannsretten er en eksepsjonelt vid rett til å ferdes i naturen – la oss sammen passe på, ved å ferdes fornuftig, at den holder seg like vid også framover.

Stinytt 5: Navigasjon på stiene

Facebook: https://www.facebook.com/groups/295460833895724/posts/24047246858290455/

Begge deler er bedre

Interessante MTB-stier har du funnet på OSM-stikartet (https://web.trailmap.fi), men hvordan kan du kjøre dem smidig på en tur? De to vanligste måtene er nok enten å planlegge ruten på forhånd, eller å bare dra av gårde til området det gjelder og improvisere ruten underveis.

Til Garmins sykkelcomputere kan du laste ned stikartet (/nb/garmin-maps), men fordi skjermen er ganske liten, er en rutelinje laget på forhånd til stor hjelp. Den planlagte ruten trenger du jo ikke følge slavisk – du kan kjøre stiene etter hva som ser bra ut i terrenget, og den planlagte ruten fungerer så som støtte i den situasjonen der det ikke er så opplagt hvilken vei man bør ta i en stikryss. Fra Trailmap overføres ruten til nyere Garminer uten anstrengelse med et par tastetrykk.

Telefonen festet på styret gjør det betydelig lettere å få ideer til ruten underveis. En stor og skarp skjerm og et raskere kart slår selv den beste sykkelcomputeren. Et Quadlock-aktig feste, som holder telefonen støtt på styret og uten reflekterende plast over skjermen, fungerer bra – og en klasse bedre enn «poser». Telefonen kan i stedet for brukstelefonen også være en eldre en som er tatt ut av bruk, for når du laster kartet ned i minnet før du drar, trenger du ikke engang nettforbindelse.

Selv bruker jeg begge deler etter situasjonen: Garmin tar alltid opp turene, og med den klarer du deg på rette fram-ruter. Telefonen er så festet på styret etter behov. Bildet er fra gravel, men samme oppsett er på terrengsykkelen også.

I gruppen spørres det ofte om merkede MTB-ruter. Hyggelige er de jo (som oftest), men i mange trakter er de ganske sparsomme sammenlignet med mengden naturlige stier. Å lære seg OSM-stikartet og navigasjon er derfor en slik grunnferdighet i terrengsykling som helt sikkert betaler seg tilbake.

Stinytt #6: Tror du MTB-stiene finnes i terrengkartet? Sannheten kan overraske.

Facebook: https://www.facebook.com/groups/295460833895724/posts/24306689089012896/

Terrengkartet viser skogen. Stikartet viser stiene. Forskjellen er omtrent like stor som mellom å kjøre på stier med landeveissykkel og med terrengsykkel.

Finlands kartverks (MML) tradisjonelle terrengkart holder god og jevn kvalitet over hele Finland. Bortsett fra … de stiene. MMLs ressurser strekker ikke til, og det er heller ikke deres oppgave å holde nøye orden på stiene. Derfor mangler det voldsomme mengder stier særlig nær tettstedene, og noen er utdaterte (gjengrodde). Dette er det mange som ikke legger merke til, fordi kartets øvrige terrengopplysninger holder så høy kvalitet.

OpenStreetMaps (OSM) stikart er derimot resultatet av de frivilliges kartleggingsfellesskaps arbeid. Kartets jevnhet varierer mer enn i terrengkartet, men på enkelte delområder er det svimlende bra. MTB-stiene er det beste eksempelet på dette: i Finland er de kartlagt ganske dekkende og til og med klassifisert etter kjørbarhet. På den annen side mangler OSM-kartet ofte høydekurver, myrer, berg, grøfter, bygninger og mange andre detaljer, eller de har ujevn dekning.

Ville det ikke vært fint om disse to kartdatasettene kunne kombineres og man kunne ta det beste fra begge? Jepp – det er nøyaktig slik Trailmaps standardkart fungerer. Det kombinerer styrkene til MML, LIPAS-databasen og andre finske kartdata med OSMs stikart. En finsk app har altså sine fordeler.

Bildeparet fra Hallila forteller hele historien med ett bilde. Stedet i Trailmap: https://web.trailmap.fi/#14.84/61.46105/23.81383

Trailmaps standardkart, i Hallila fine stier og mange av dem

MML-terrengkartet – unnskyld, hvem har tatt alle stiene i Hallila?