kart

---

Et bredt kartutvalg som brukeren attpåtil kan utvide selv, er en av kjerneegenskapene i Trailmap-appen. Hvorfor trenger man mange kart, når mange sports- og friluftsapper klarer seg med ett eneste? Grunnen til det brede utvalget er rett og slett at det perfekte enkeltkartet ikke er funnet opp, og neppe kommer til å bli det.

Ved å bruke ulike kart og kombinasjoner av dem kan du gjøre ruteplanleggingen og ferdselen i terrenget lettere – men det krever at du setter deg litt inn i kartenes verden først. Denne artikkelen går gjennom ulike kart og kombinasjoner av dem, og forklarer med eksempler hvilke situasjoner de passer til. I dag får du de fleste nyttige kombinasjonene rett fra Trailmaps Kartinnstillinger-meny med noen få trykk, altså uten å måtte bygge kart selv. Til slutt i artikkelen finner du likevel også en veiledning i hvordan du kan lage, kopiere og redigere egne rasterkart – den ferdigheten trenger du hvis du vil hente inn spesialdata som ikke allerede finnes i appen.

Ulike karttyper

Kartets oppgave er å vise stedfestet informasjon om den rådende «virkeligheten» i forenklet form: informasjon på overordnet nivå som hvor vassdrag, bygninger og veier ligger, informasjon på mellomnivå som hvor stier, bakker og myrer er, og detaljert informasjon som hvilket dekke en vei har, hva fartsgrensen er, hvor ujevn en sti er, hvor mange som ferdes på en bestemt sti og så videre.

Den som lager et kart må alltid gjøre valg om hvilken informasjon kartet skal vise, fordi det er umulig å få frem alt på én gang i lesbar form. Denne utfordringen har for det første ført til en hovedinndeling av kart, i basiskart og overlegg:

• Basiskart («base»): Basiskartets oppgave er å gi et helhetsbilde, og dekke minst den «overordnede informasjonen» beskrevet ovenfor. Et slikt svært enkelt basiskart, som Finlands kartverks (MML) Bakgrunnskart, er typisk ment å brukes sammen med ett eller flere overlegg. Et basiskart kan også være betydelig mer omfattende og til og med inneholde detaljert informasjon; da blir informasjonsmengden på kartet – og dermed lesbarheten – utfordringen. Et eksempel på et kart med informasjonsrikdom på mellomnivå er MML Terrengkart, og på et svært rikt kart Trailmaps eget vektorkart.
• Overlegg («overlay»): Overlegg er typisk spesialisert på å vise én bestemt type informasjon. Gode eksempler er de ulike kartlagene i nasjonale Digiroad: veidekke, fartsgrenser, trafikkmengder, funksjonell klasse og så videre. Et overlegg brukes vanligvis ikke alene, men vises oppå et basiskart.

Det andre valget kartmakeren må ta, er hvordan informasjonen skal visualiseres. Den vanligste måten er å bruke ulike abstrakte karttegn til å beskrive ulike typer informasjon. Karttegnene varierer gjerne litt fra kart til kart, så det lønner seg å sette seg inn i tegnforklaringen for å forstå hvordan kartet du bruker fremstiller ting (i Trailmap åpner du tegnforklaringen fra valget «Tegnforklaring» i Kartinnstillinger eller fra info-knappen på kartet). I stedet for karttegn kan man også bruke bilder, for eksempel såkalte ortokart med bearbeidet fly- og satellittbildemateriale. Videre er det også mulig å bruke en svært forenklet grafisk fremstilling: terrengskygge viser for eksempel terrengformene ved å skyggelegge skråninger og forsenkninger etter en fastsatt solretning, og Stravas heatmap viser med farger og linjetykkelse hvor mye Strava-brukerne har ferdes i ulike spor i terrenget (veier og stier).

Den tredje inndelingen av kart følger kartdataene, altså hvilken og hvor nøyaktig informasjon kartmakeren har tilgang til. Kartdata er underlagt åndsverkloven, og dataene eies av ulike aktører som ikke er villige til å dele dem fritt seg imellom – ofte er også sammenstilling av dem ganske strengt begrenset. Trailmap benytter særlig disse datakildene:

• Nasjonale data fra Finlands kartverk og andre aktører (Digiroad): inneholder den mest omfattende og oppdaterte beskrivelsen på generelt nivå og av bebygde omgivelser. Den største svakheten er tilsvarende dårlig dekning av skogsstier og til dels også skogsbilveier og traktorspor, og det finnes ingen informasjon om skogsstienes tilstand («teknisk vanskelighetsgrad», altså steiner, røtter, ujevnheter).
• OpenStreetMap-fellesskapskartet (OSM) er et globalt kartdatasett grunnlagt i Storbritannia i 2004, opprinnelig samlet inn hovedsakelig av frivillige bidragsytere («kartleggere»). Nå deltar også en rekke kartleggingsteam fra store selskaper (blant andre Meta, Apple, Amazon, Microsoft). Kartet bygger altså på dugnad («crowdsourcing») og er et forrykende eksempel på hva som er mulig når det bare finnes nok kartleggere. OSMs klare fordel er at hvem som helst kan supplere kartdataene relativt fritt med hvilken som helst informasjon. Utfordringen er tilsvarende jevn kvalitet over hele kartet.
• LIPAS er en landsdekkende database over idretts- og friluftsanlegg som driftes av Universitetet i Jyväskylä. Derfra henter Trailmap blant annet offisielle frilufts- og turruter samt friluftssteder (gapahuker, bålplasser, utsiktspunkter og lignende «POI»-punkter).
• «Andre kartdata»: dette er en stor kategori av ulike spesialiserte datasett som kan kobles til Trailmap – de er altså ikke en fast og etablert del av Trailmap. Et eksempel er heatmapene til Strava (en sosial sportsapp med opphav i USA), som gir et svært interessant innblikk i hvor utøvere av ulike grener ferdes.

Trailmaps egne kart (Trailmap- og MML-vektorkartene, mer om dem lenger nede) er faktisk allerede kombinasjoner av flere av datasettene nevnt ovenfor: samme kart inneholder for eksempel OSM-stier, MMLs terrengformer og LIPAS-friluftssteder. Dette er en stor forskjell fra den eldre måten, der hvert kart typisk var et «rasterbilde» av ett datasett og du selv måtte legge de ulike settene oppå hverandre.

OSM-stikart

I terrengsykling har det alltid vært en utfordring å vite «hvor stiene er og hvordan de er å sykle, altså teknisk vanskelighetsgrad». For å løse dette satte Antti Nissinen i 2013 i gang OSM-basert stikartlegging i Tampere. Behovet oppsto fordi stidekningen i MMLs terrengkart mange steder er svært dårlig, og fordi kartet egentlig ikke sier noe som helst om hvor kjørbare stiene er: på terrengkartet er en jevn barnålssti og en «rølpesti» full av røtter og stein tegnet med ett og samme karttegn. Anttis idé var å kartlegge stiene i nærområdet i OSM ved hjelp av terrengsyklistene selv: slik at man i det minste beskriver nøyaktig hvor stien går, hvor bred den er, hvor kjørbar den er, om den kanskje er myk eller gjørmete i bunnen, og om den gror igjen av vegetasjon om sommeren.

Kartleggingen startet i Tampere-området, men spredte seg gjennom årene til hele Finland. Trailmap-appen ble på sin side til på grunnlag av stikartleggingen: målet var både å støtte kartleggernes arbeid og å gjøre kartdataene som ble skapt enkle og brede å bruke. Derfor står OSM-kartdataene helt sentralt i Trailmap: Trailmaps egne kart bygger hovedsakelig på dem, og ruteplanleggingsfunksjonen hviler fullstendig på OSM. Trailmap har også egne funksjoner for å støtte kartleggere, som gjør det lettere å utvide og vedlikeholde OSM.

Resultatet er oppsiktsvekkende også i internasjonal målestokk: i Finland er allerede over 31 000 km sti beskrevet i OSM og klassifisert etter teknisk vanskelighetsgrad (såkalt mtb:scale). Det gjør Finland til et av landene med best dekning av terrengsykkelstier i hele Europa – i praksis er bare Italia så vidt foran Finland. Dette er helt og holdent frivillige kartleggeres verk og en aldeles fantastisk prestasjon. Nettopp disse dataene gjør Trailmaps stidekning så god, og derfor viser for eksempel Trailmaps eget vektorkart mange steder tydelig mer og mer nøyaktig stiinformasjon enn tradisjonelle terrengkart.

Kartenes pålitelighet og nøyaktighet

Noe av det viktigste å forstå når det gjelder kart, er at ingen kart er – eller kan være – en perfekt gjengivelse av virkeligheten. Mange appbrukere antar at kartet er en slags feilfri «sannhet» om terrenget, men dessverre er det ikke slik for noe kart. Et kart er alltid en forenkling laget av noen, samlet inn fra et datasett på et bestemt tidspunkt og med bestemte metoder – og der er det alltid rom for mangler, utdatert informasjon og rene feil.

Feilkildene er mange. Terrenget endrer seg hele tiden: stier oppstår og gror igjen, veier bygges og stenges, broer forsvinner i stormer. Datasettene oppdateres i ulikt tempo, så samme objekt kan vises forskjellig på ulike kart. Kartet generaliserer også alltid: en liten sti kan gå litt annet sted på kartet enn i terrenget, og karttegnet beskriver bare grovt det som faktisk finnes ute. For OSM er det et særtrekk at dataene er dugnadsbaserte – det aller meste av informasjonen er svært god, men kvaliteten varierer fra område til område etter hvor aktive kartleggere det har vært der, og på et enkelt sted kan informasjonen også være gammel eller feil.

Tommelfingerregelen i praksis er altså: bruk kart som hjelpemiddel og støtte i planleggingen, men stol ikke blindt på noe enkelt kart. Når du beveger deg i terreng du ikke kjenner, lønner det seg å sammenligne flere kart og datasett, bruke sunn fornuft og om nødvendig være forberedt på at ruten ikke går helt slik kartet lovet. Det samme gjelder heatmap og andre «tipsdata» – de forteller hvor andre har ferdes, ikke om ruten er farbar akkurat nå. Trailmaps advarsler og dekkeinformasjon i ruteplanleggingen hjelper med dette, men den endelige vurderingen ute i terrenget må alltid den som ferdes der gjøre selv.

Trailmaps vektorkart

Trailmaps standardkart er Trailmaps eget vektorkart. Det er bygget spesielt for ferdsel på stier og småveier, og kombinerer flere datasett i ett kart: OSMs omfattende vei- og stinett, MMLs nøyaktige terrengformer (høydekurver og terrengskygge) samt LIPAS-friluftssteder. Tidligere måtte du sette sammen en tilsvarende visning av flere separate rasterkart (blant annet det gamle «3D MTB»-kartet); i dag er alt dette ferdig i ett vektorkart, som i tillegg er skarpt på alle zoomnivåer og som du kan finjustere utseendet på på mange måter.

Trailmaps vektorkart: omfattende stinett, stier fargelagt etter teknisk vanskelighetsgrad og terrengformer i samme kart

Vektorkartets store fordel er at OSM-stiene klassifiseres etter «teknisk vanskelighetsgrad» ved hjelp av farger. Vanskelighetsgraden forteller hvor krevende stiene er å sykle med terrengsykkel, og samtidig også å løpe for terrengløperen eller gå for turgåeren. På kartet ser du også lett de våte partiene, dekket på ferdselsårene og terrengformene. Når MMLs terrengskygge kommer i tillegg, trer høydeforskjellene frem direkte fra kartet også for dem som ikke er vant til å lese høydekurver alene.

Trailmap tilbyr vektorkartet også i MML-stil («MMLv2»), som ser mer ut som et tradisjonelt finsk terrengkart, men som likevel bruker OSMs stier og andre vektordata. Slik får du et visuelt mer tradisjonelt kart uten å miste OSMs stidekning. Nedenfor til venstre Trailmap-stilen og til høyre den mer tradisjonelle MML-stilen fra samme terreng.

Trailmap-vektorkart (https://storage.googleapis.com/trailmapv2.appspot.com/til%20venstre?GoogleAccessId=firebase-adminsdk-e34s5%40trailmapv2.iam.gserviceaccount.com&Expires=16447010400&Signature=jpagFWW1BGI52f00H5XMxerhK3NbLJj0ZVrlaRilN6HzQf72YAXiRQDAFXsj6peynjd98AgHAhV6ZJWZw63n1WxYo6Evra8a8a3cpUH8f0SceTS7YhKs52BvHVjNwyaZRRUN6QTnXaFGPy95pwSqwC4ZvA9c%2FaakILv0urw0eMIoLi8T18Vfm5Vj9RoMi05Ezn4VsQJBf9L1P3exFc2JpHPyB4IOg52axh7iwqWNBcD1lw%2BC%2BY5EDdvBDXtBslhL%2FmarzXHnVajtsIyVUn3wttXI%2BTEuokmOYe7kXaeBW%2BxzCXVu1tL8wqY60nXL9%2FNASgmeYYtMuSci9i%2BMFQCVYA%3D%3D) og kart i MML-stil (til høyre) fra samme terreng

Hvis du vil ha et helt tradisjonelt terrengkart i rasterformat (for eksempel MML Terrengkart som det er) eller et annet rasterkart, går også det an ved å velge «Annet» som kartstil – mer om dette i avsnittene Kartinnstillinger og Egne kart.

Valg av basiskart: Standard, Flyfoto og Bakgrunn

Vektorkartet kan gis tre ulike underlag, som du finner under valget «Underlag» i Kartinnstillinger:

• Standard: det normale, informasjonsrike vektorkartet med alle detaljer. Dette er det beste allmennkartet i de fleste situasjoner.
• Flyfoto: flybilde (orto- eller satellittbilde) som underlag, med OSMs veier og stier tegnet oppå. Dette tilsvarer den tidligere populære kombinasjonen «ortofoto + stier», men nå får du det med ett trykk. Fra flybildet oppfatter du terrenget «slik det virkelig ser ut» og ser også detaljer som normalt ikke tegnes inn på kart, og sporene som er tegnet oppå forteller hvor det går an å ferdes.
• Bakgrunn: et forenklet, lett basiskart. Passer godt når du vil ha en rolig bakgrunn for for eksempel å se på rutelinjen eller overleggene.

Flyfoto-underlag: OSM-veier og -stier tegnet oppå ortofotoet gjør det lettere å oppfatte terrenget

Grenspesifikke varianter

Det finnes noen varianter av Trailmaps vektorkart, som fremhever ulike ting etter hva du holder på med. Enklest er det å bruke profilene øverst i Kartinnstillinger (MTB, Gravel, Gange, Vinter), som i ett trekk velger den variantkombinasjonen som passer til grenen:

• MTB: fremhever stier og deres tekniske vanskelighetsgrad – best til terrengsykling og til å utforske stier.
• Gravel: fremhever veier og veidekket (grus vs. asfalt), slik at nettet av grus- og småveier trer tydelig frem. Utmerket til ruteplanlegging for gravel-, tur- og landeveissykling.
• Gange: en mer forenklet visning med vekt på friluftsliv og turgåing. Kartets hoveddata kommer fra MMLs terrengkart, supplert med stiinformasjon fra OSM.
• Vinter: viser skiløyper og preparerte vinterruter, passer til skigåing og annen vinterferdsel.

Gravel-varianten fremhever veiene og dekket deres, slik at grusveiene trer tydelig frem

Profilene fungerer samtidig som «minneplasser»: når du endrer kartinnstillinger mens en profil er valgt, lagres innstillingene på den profilen. Slik får du ferdige innstillinger for ulike grener eller situasjoner, og kan bytte raskt mellom dem. «Egen»-profilen kan du bygge helt som du vil, og med knappen «Tilbakestill profilens standardinnstillinger» kommer du tilbake til utgangspunktet.

Overlegg og spesialkart

Når du vil ha en helt annen eller spesialisert visning, bruker du overlegg (overlay) oppå det valgte basiskartet. Du får frem et overlegg fra valget «Overlegg» i Kartinnstillinger, og du kan også bruke flere overlegg samtidig. Ved å justere gjennomsiktigheten får du basiskartet eller de andre lagene bedre frem under overlegget.

Gode eksempler på overlegg er kartlagene fra Digiroad, for eksempel «Asfaltert vei» og «Fartsgrense». De gir et raskt overblikk over det offentlige veinettet: hvilke veier som er grus, hvilke som er asfalt og med hvilke fartsgrenser. Disse kan du oppsøke eller unngå når du planlegger en rute – og veiene som ikke finnes i Digiroad, er som regel mindre og roligere (men tilstanden deres kan variere).

Digiroad-overlegg oppå basiskartet: de større veiene som egner seg til planlegging av en gravel-rute trer frem

Heatmap er et annet nyttig spesialkart. Et heatmap lages ut fra rutene til dem som ferdes ute (GPS-spor fra sportsklokker, sykkelcomputere og mobiler), slik at kartet viser sporene med mange folk som «varme» og de som brukes sjeldnere som blassere. Om et spor ikke har farge i det hele tatt, betyr det ikke at ingen noen gang ferdes der, men i det minste er det ikke populært blant de aktive som tar opp turene sine. Trailmap har ikke sitt eget heatmap (dataene er ikke offentlige), men for eksempel Stravas heatmap kan du få frem som overlegg via «eget kart» – se veiledningen. Merk at heatmap som regel ikke skiller mellom årstider, så både sommer- og vinterspor er med (et vinterspor kan gjerne gå over en myr), altså bør også heatmap-spor brukes med skjønn.

Strava HD-heatmap oppå kartet: du ser straks hvilke spor som er mest populære

Tips: tidligere måtte mange velfungerende kombinasjoner bygges selv ved å kopiere og justere kart (for eksempel bare stier oppå ortofoto). I dagens vektorkart oppnår du en stor del av disse direkte fra Kartinnstillinger: velg «Flyfoto»-underlag med stier, bytt til gravel-varianten for å se veidekket, eller slå på Digiroad- eller Strava-overlegget. Egne kart trenger du først og fremst når du vil hente inn data som ikke allerede finnes i appen.

Kartinnstillinger

Med «kart»-knappen øverst til venstre i kartvisningen åpner du menyen Kartinnstillinger, der du styrer alt som vises på kartet. (Denne menyen erstatter kartlistene bak «bunke»-knappen i den eldre versjonen.)

Kartinnstillinger-menyen

Øverst i menyen ligger profilene (MTB, Gravel, Gange, Vinter, Annet, Egen), som du bruker til å bytte kartinnstillinger etter gren i ett trekk. Under dem finner du blant annet disse innstillingene:

• Underlag: valg av basiskart – Standard, Flyfoto (ortofoto) eller Bakgrunn (forenklet). I rasterkartmodus («Annet»-stilen) velger du her selve rasterbasiskartet.
• Overlegg: ett eller flere kartlag oppå basiskartet. Appen kommer med noen ferdige overlegg, flere får du med funksjonen «Egne kart» (beskrevet lenger nede).
• Eiendomsgrenser: visning av eiendomsgrenser på kartet (Finland).
• Dybdekurver: dybdeinformasjon om vassdrag på kartet (Finland, Plus-funksjon).
• Tegnforklaring: åpner tegnforklaringen for de valgte kartlagene. Merk at tegnforklaringsbildene ofte er store og kan kreve rulling.
• Ruter: viser offisielle ruter fra OpenStreetMap og LIPAS-databasen på kartet.
• Steder (POI): viser stedskategorier fra OSM og LIPAS-databasen (for eksempel gapahuker, bålplasser, utsiktspunkter).
• Bilder: viser bilder brukerne har publisert fra stier og veier på kartet.
• Høy kontrast: en lettere lesbar versjon av kartet, tilpasset sterkt sollys og liten skjerm.
• Fargetone: forsterkning av lysstyrke og kontrast i Trailmap-kartet (Standard / PLUS / SUPER).
• Kartelementer: velg mer detaljert hvilke detaljer som vises på kartet og hvordan.
• Hurtigvalgknapper: legg hurtigknapper langs kanten av kartet, slik at du gjør enkelte valg raskere (de samme valgene finnes alltid også i denne menyen).

Med knappen «Tilbakestill profilens standardinnstillinger» nederst får du innstillingene for den valgte profilen tilbake til utgangspunktet.

Du kan også velge MML-vektorkartet eller alternativet «Annet» som kartstil, og med det siste slår du på de tradisjonelle rasterkartene. Med Trailmap-stilen har du i tillegg ulike varianter tilgjengelig (blant annet grenspesifikke fremhevinger og «vinter»-varianten for skiløyper og preparerte stier).

Knapper og hurtigtaster i kartvisningen

Kartet har hovedrollen i Trailmaps brukergrensesnitt: startvisningen er en kartvisning som fyller hele skjermen. De viktigste knappene på kartet:

• Øverst til venstre: «kart»-knappen (Kartinnstillinger) og hurtigvalget for det tradisjonelle terrengkartet. Under dem ligger midlertidig skjuling av spor (sporene slettes ikke, de bare skjules), slik at du ser hva som er under sporet på kartet.
• Øverst til høyre: zoom og fullskjermvisning, stedssøk, tegnforklaring (info-knappen), posisjonering av egen posisjon samt knappen for 3D-terrengkart, som vipper kartet til en tredimensjonal terrengmodell (Plus-funksjon).
• Landvalg: når det vises flere land på kartet, tilbyr appen landvalgsknapper (for eksempel Finland, Sverige, Globalt), som du bruker til å bytte kartene og funksjonene som er i bruk.
• Kontekstmeny: med høyre museknapp (eller ved å holde inne på kartet på en berøringsenhet) får du en meny ved markøren, der du blant annet ser detaljer fra OSM-kartet, stedets koordinater, Google Street View, eller kan legge til et eget sted.

Når det er mange lag på i kartvisningen, har du praktiske hurtigtaster tilgjengelig på datamaskin:

• Mellomrom («space») skjuler rutelinjene et øyeblikk og demper hovedkartlaget – hjelper når du ser på overlegg (for eksempel Digiroads «Asfaltert vei»).
• «1» skjuler alle spor et øyeblikk og «2» skjuler de andre sporene bortsett fra din egen rute – slik kaster du et raskt blikk på hva som ligger under sporene.
• Esc («Escape») demper overleggene et øyeblikk – praktisk med kraftige overlegg (for eksempel Digiroad eller Strava-heatmap) som ellers dekker basiskartet.
• «3» gjør det samme som Esc, men gjentatte trykk skjuler og gjenoppretter overleggene vekselvis.
• «S» åpner og lukker Google Street View-visningen ved markøren.

Egne kart

Trailmap kommer med et godt utvalg kart og overlegg, men du kan også hente inn egne rasterkart i appen – for eksempel et spesialdatasett eller et utenlandsk terrengkart. Disse styrer du via «Kart»-menyen i navigasjonslinjen (blant annet «Egne rasterkart»). Egne kart kan brukes som basiskart i stilen «Annet», eller som overlegg i alle stiler.

«Kart»-funksjonen åpner en liste over både appens ferdige kart og dine egne kart. Fra «...»-knappen til høyre for hvert kart kommer du til å kopiere, redigere eller (for egne kart) slette kartet. Et nytt kart legger du til med knappen «+ Legg til kart» nederst i listen. Enklest kommer du i gang ved å kopiere et ferdig kart og redigere det, for da ser du hvilken informasjon kartlaget er bygget opp av.

Trailmap støtter noen ulike typer kartkilder:

• XYZ: tradisjonell kartkilde av typen «Google Maps» / «Web Slippy Map».
• WMS: en standard som blant andre Finlands kartverk og Digiroad støtter bredt.
• WMTS: i praksis en variant som ofte kan brukes i XYZ-format.

Kartets URL krever bruk av såkalte variabler, som identifiserer kartflisen som skal hentes: {z} er zoomnivå, {x} x-koordinat og {y} y-koordinat. I tillegg kan du bruke variabelen {s}, som erstattes med bokstaven a, b eller c (primitiv lastbalansering som noen servere fortsatt bruker). I andre apper kan disse variablene ha andre former, så vær nøye hvis du kopierer en URL fra et annet sted: noen ganger er {z} skrevet {zoom} og {s} skrevet {switch:a,b,c}. Andre URL-maler kan ikke være med.

Eksempler på kartkilder:

1. OpenStreetMap (XYZ): https://tile.openstreetmap.org/{z}/{x}/{y}.png
2. Digiroad (WMS): URL https://avoinapi.vaylapilvi.fi/vaylatiedot/digiroad/ows, «Lagets navn» dr_liikennemaara, «Lagets stil» dr_liikennemaara
3. MML Terrengkart (WMTS, men velg XYZ som type): https://avoin-karttakuva.maanmittauslaitos.fi/avoin/wmts/1.0.0/maastokartta/default/WGS84_Pseudo-Mercator/{z}/{y}/{x}.png?api-key=(egen API-nøkkel fra MMLs OmaTili-side)

Andre verdier i skjemaet trengs sjeldnere, og hvis de trengs, finner du som regel informasjonen i dokumentasjonen til fliseserveren. To nyttige er likevel «Max zoom» (hvor langt kartet kan zoomes, standardverdien 20 er som regel bra) og «Max nativ zoom» (det mest detaljerte zoomnivået fliseserveren faktisk produserer, typisk 12–18; mer detaljerte nivåer skalerer appen programmatisk).

Trailmap-appens «Egne kart»

Navnet «fliseserver» kommer av at kartlagene produseres av små bildebiter («kartfliser»), enten 256x256 eller 512x512 piksler, som lastes inn i kartvisningen etter hvert som brukeren flytter på kartet. Det sammenhengende kartet du ser på skjermen, består altså av disse bitene som føyer seg sømløst sammen. Å definere egne kart krever at du setter deg litt inn i hvordan fliseservere fungerer – du får hjelp av Trailmap-fellesskapet hvis dette byr på problemer.

Kart til Garmin

I tillegg til Trailmap-appen kan enkelte kartlag også lastes ned til noen Garmin-sportsklokker og -sykkelcomputere. Mer om dem i denne artikkelen.