I et tidligere innlegg tenkte jeg gjennom hva et godt gravel-kart er, og sammenlignet hvor brukbare kartene i de populære appene (Komoot, Strava, RideWithGPS, Trailmap) er til gravel-kjøring. Nå står sammenligningen av ruteplanleggingsfunksjonene for tur. Som jeg lovet sist, er det overraskelser i vente …

Ruteplanleggingens sentrale funksjon er den automatiske ruteplanleggingen, altså at når du i tillegg til startpunktet klikker inn rutepunkter langs ruten, bygger appen automatisk en rute for deg som går smart langs veier og kanskje delvis langs stier. I en god app kan du fortelle hva slags ruteplanlegging du vil ha: terrengsykling, terrengløping, gravel, landeveissykling osv. Av de testede appene støtter de øvrige flere ulike ruteprofiler, bortsett fra RWGPS, som bare støtter «cycling»-profilen, som i praksis er landeveisvektet, men ikke helt, noe som gjør ruteplanleggingen dens ganske uforutsigbar.

Når ruteprofilen er valgt, er ruteplanleggingens oppgave å finne den korteste ruten mellom rutepunktene, slik at den passer til den valgte ruteprofilen. Dette høres lett ut, men det er det ikke, fordi appen må gjøre kompromisser (korteste vs. best egnet for kriteriene) for å finne ruten. Her skiller appene seg betydelig, som skjermbildene viser.

Når rutelinjen så har oppstått, burde brukeren kunne vurdere ruten: hva slags veier eller stier ruten går langs, om det er noen del av ruten der brukeren likevel vil endre rutens forløp. Og hva om en snutt er for vanskelig å kjøre med gravel – finnes det et godt alternativ til den? En god app lar brukeren kikke under rutelinjen for å se hvilke farveier ruten går langs, og appen kan også gi brukeren merknader og advarsler om ruten, slik at brukeren raskt kan vurdere en del av ruten (for eksempel en stisnutt eller en skogsbilvei med ukjent tilstand). Forskjellene mellom appene er betydelige også på dette området: noen forteller knapt noe om ruten, andre beskriver svært presist hvilke farveier som ble plukket ut til ruten.

Så til vurderingene av appene:

• RideWithGPS: Svak prestasjon. Rutene er riktignok ofte ganske trygge, f.eks. går man på asfalt i stedet for grus, men når det tas snarveier langs stier, får brukeren ikke vite det: brukeren får ikke kikke under rutelinjen, og RWGPS forteller om veidekket bare om det er asfalt eller «noe annet», altså går alt fra grusvei til rotsti man må trille på i samme kategori. Håndteringen av spor er allsidig, noe som nok forklarer hvorfor noen likevel har blitt glade i appen.

RideWithGPS-rute

• Strava: Svært nær RWGPS, med den forskjellen at «gravel»-profilen ruter veldig aggressivt også ut på stier. Og Strava sier jo ikke noe unødvendig om det til brukeren, men konstaterer på samme måte som RWGPS bare at en del av ruten har «dirt»-dekke (altså hva som helst bortsett fra asfalt). I eksempelet på skjermbildet rutet Strava nesten halve testruten langs krevende stier – flere kilometer med trilling ville ventet … Stravas styrke er heatmaps og segmenter, og heatmap alene sier ennå ikke mye om gravel – det er tilsynelatende likevel forbedringer på gang i Strava.

Strava-rute

• Komoot og Trailmap ligger svært nær hverandre på de fleste av testrutene mine. Den største forskjellen er merknadene og advarslene som gis brukeren om ruten: Komoots merknader, som «restricted access» om en løypetrasé, er vanskelige å tolke (Komoot prøver å si at man ikke får kjøre der om vinteren i skisesongen …), siden de ikke er spesielt tilpasset finske forhold. Trailmap forteller svært presist om rutens utfordrende partier, med den risikoen selvsagt at noen brukere bekymrer seg for mye. En annen større forskjell kommer fra kartene, der MMLs terrengkart som Trailmap bruker gir kartet presisjon, for eksempel ved å vise mer pålitelig når ruten går gjennom gårdstunet til bolighus.

Komoot-rute

Trailmap-rute