Er Trailmaps kart og ruteplanlegging et viktig verktøy for deg på turer og utflukter i naturen? Ligger Trailmaps misjon «å inspirere folk til å komme seg ut i naturen og bevege seg» nær ditt hjerte også? Hvis du vil støtte utviklingen av Trailmap, kommer her det konkrete og bakgrunnen.

For utviklingen av Trailmap er det to kritisk viktige faktorer: 1) OpenStreetMap-kartleggingen og 2) Trailmaps Plus-abonnenter.

OpenStreetMap-kartleggingen (OSM) er grunnlaget for at Trailmaps viktigste kart og ruteautomat fungerer godt og så bredt som mulig rundt om i Finland. OSM-kartleggingen støtter bredt alle apper som bruker OSM, ikke bare Trailmap, og derfor er det å støtte kartleggingen en mulighet til å påvirke friluftsfolk og utøvere av utendørs aktiviteter i virkelig stor bredde.

Takket være de siste 10 årenes OSM-stikartlegging er situasjonen i Finland allerede ganske god; særlig i kartleggingen OG klassifiseringen av stier for terrengsykling er vi allerede nesten europamestere (i Finland er over 24000 km stier kartlagt, bare Italia ligger foran, med over 30000 km). Men det er fortsatt rikelig med muligheter til å forbedre kartet, både når det gjelder stier og mindre veier, særlig skogsbilveier.

Hvem som helst kan bidra til OSM-kartet: det krever en time eller to med lesing av veiledning og øving, og deretter kan du med små økter, noen minutters kartlegging etter turen, forbedre kartet godt. Les dette for å komme i gang: Veiledning til kartlegging.

Den andre kritiske faktoren er Trailmaps Plus-abonnenter, altså de aktive brukerne av appen som betaler for å bruke den. Disse brukerne gjør det mulig at Trailmap fortsetter å eksistere og utvikle seg, både for dem selv og for de brukerne som ikke betaler for å bruke Trailmap. Dette området er bare i starten av sin reise; bakgrunnen kan du lese mer om i et tidligere blogginnlegg.

Å tegne et Plus-abonnement er den direkte og viktigste støtten til Trailmap. Verdifull er i tillegg den «indirekte» støtten: å hjelpe nye brukere med å finne OSM-stikartet og Trailmap, å støtte nåværende brukere i bruken av appen og å gi tilbakemeldinger til utviklingen av appen.

Nedenfor litt dypere bakgrunn om temaet, altså om Trailmaps såkalte freemium-modell.

Betalt eller gratis?

Spørsmålet «gratis eller betalt» er ikke alltid lett å forstå når det gjelder digitale tjenester og apper, så la oss først åpne det litt opp:

Hvis du går på en hyggelig kafé i sentrum, kjøper kaffe og tilbringer tid på kafeen, undrer du deg ikke over hvorfor du må betale for det. Få undrer seg heller over hvorfor kaffen koster flere euro, selv om springvann og kaffebønner umulig kan koste så mye. Det er selvsagt at kafeverten ikke kan drive virksomheten hvis kundenes betaling ikke dekker bl.a. husleie, personalkostnader, materialkostnader osv.

Mange tjenester på internett og apper i appbutikken er «gratis», og dermed er de fleste brukerne vant til en annen norm enn ved kafeen ovenfor: å betale har blitt «unntaket» i den digitale verdenen. På internett gjelder likevel de samme lovmessighetene på tjenesteprodusentens side som ved kafeen: husleie (skytjenester og verktøy) og personalkostnader (arbeidstimer) må kunne dekkes på et eller annet vis, ellers fortsetter ikke virksomheten, enn si utvikler seg.

Virksomhet i liten skala er det selvsagt mulig å tilby gratis, f.eks. slike hobbyprosjekter der arbeidsmengden og kostnadene er små nok til at utvikleren kan bære dem alene – i det minste så lenge den største entusiasmen varer, og med den slukner mange slike prosjekter. Åpen kildekode-prosjekter er en annen modell som passer til visse typer prosjekter.

«Gratis» langsiktig virksomhet på internett bygger vanligvis på følgende modeller:

• Forretningsmodellen bygger på reklame, altså på å selge brukerens oppmerksomhet til annonsører og på å samle inn detaljert informasjon om brukeren, slik at målrettet reklame er mulig (bare målrettet reklame gir skikkelig inntjening)
• Forretningsmodellen kan også bygge på en annen modell, der en annen part enn brukeren betaler, f.eks. i markedsplasser som Amazon, der vareselgeren betaler en kommisjon til markedsplassen, eller der data produsert av brukerne kan pakkes og selges videre, f.eks. fungerer Strava delvis slik.
• Den såkalte freemium-modellen, som også nye Trailmap bruker, tilbyr tjenesten både gratis og mot betaling – vi behandler dette litt nærmere nedenfor

For Trailmaps del er det valgt en linje der man ikke roter til brukeropplevelsen og brukergrensesnittet med reklame, og heller ikke samler inn data fra brukerne for å selge dem videre. Dermed er alternativet for å finansiere virksomheten brukernes betaling for tjenesten.

Freemium-modellen passer særlig godt for Trailmap, fordi den gjør to ting mulig samtidig: å tilby tjenesten (gratis) til en stor gruppe brukere og å finansiere tjenesten. Slik kan Trailmaps misjon gjennomføres, samtidig som virksomhetens videreføring sikres ved hjelp av finansieringen.

Freemium-modellen – hvordan den fungerer

Freemium-modellen er en av de vanligste modellene i betalte tjenester, riktignok finnes det svært mange varianter av den. Grunntanken er enkel:

• Gratis bruk («free») er mulig opp til en viss grense: funksjoner, bruksmengde, prøveperiode e.l.
• Å bruke den fulle tjenesten («premium») koster penger

Freemium-modellens to sider

Gratis bruk fungerer som et markedsføringsverktøy: det bringer brukere til appen, brukerne kan lett ta appen i bruk og prøve ut hvilken nytte de har av den. For noen er nytten så betydelig at de begynner å betale for tjenesten. Det vesentlige er å forstå to ting:

• Gratis bruk fungerer bare hvis et tilstrekkelig antall brukere tegner et betalt abonnement. Gratis bruk behandles i freemium-modellen som en «markedsføringskostnad», altså at i stedet for betalt reklame brukes de samme pengene på å tilby gratis bruk.
• For den betalte bruken er det vesentlig at en tilstrekkelig andel av brukerne betaler (typisk 5 % - 25 % avhengig av markedets størrelse), og at mengden nytte («verdi») brukerne får, kobles til det å betale for tjenesten. Altså er den bærende tanken ikke at «noen funksjoner koster penger», men at brukerens nytte og utviklerens nytte skulle gå hånd i hånd. Hva betalingen så avgjøres ut fra (funksjoner, bruksmengde e.l.), er appspesifikt, og en fungerende måte må ofte finnes ved å prøve seg fram (fordi verdien brukerne får, dessverre ikke kan måles direkte og knyttes til betalingen).

Trailmaps freemium-modell

Den betalte delen av Trailmaps freemium-modell, altså «Plus-abonnementet», bygger for tiden på funksjoner: egne ruter, spor og kart får du uten begrensninger ved å tegne et abonnement. Framover vil noen av mobilappens og kartflisenes funksjoner også kreve abonnement.

Plus-abonnentene har begynt å samle seg opp nå med sommersesongen, og dermed har erfaringene med modellen også begynt å hope seg opp. Takk til alle abonnenter – deres støtte er viktig, både direkte til å dekke kostnader og til å styrke tilliten til at utviklingen av appen er på rett spor, og at de lange dagene ved dreiebenken ikke har vært forgjeves!

Abonnentenes andel av alle brukere er fortsatt svært lav, anslagsvis litt over ett prosentpoeng (1-2 %), men kan godt være under 1 % også (det totale brukertallet er ikke helt lett å måle, med GDPR osv. lover). Å nå en stabil situasjon, altså balanse mellom kostnader og inntekter, krever derfor fortsatt betydelig utvikling, både i antallet brukere totalt og i abonnentenes prosentandel.

Brukertallet vokser sakte, og her kan de nåværende brukerne være til hjelp; nedenfor i neste del noen mulige virkemidler. Markedets størrelse i Finland er likevel begrenset for en app av dette slaget, og derfor er det også nødvendig å få abonnentenes andel av alle brukere til å vokse. Heldigvis er utgangspunktet når det gjelder abonnentenes andel ganske lavt, så selv en mindre vekst i antall gir en større prosentvis vekst.

For tiden vurderes det hvordan man kan finne virkemidler som får antallet Plus-abonnenter til å vokse – helst på en slik måte at samtidig som flere aktive brukere (som har betydelig nytte av appen) tegner abonnement, ville endringene for dem som bruker gratisversjonen sjelden være små.

I Plus-pakkens årsabonnement er månedsavgiften 3 € – altså tilsvarende sum som f.eks. en bolle spist på turen eller en fjerdedel av en vanlig Kotipizza – så mye verdi må appen altså minst klare å produsere for den aktive brukeren. Jeg vil tro at det er mulig å lykkes med dette målet når vi snakker om appens mest aktive brukere.

Andre måter å støtte Trailmap på

Her er en liste over andre måter man kan støtte Trailmap på:

• Ved å markedsføre Trailmap til andre brukere, f.eks. på sosiale medier. Det er mange som ferdes i naturen og som ikke har hørt om OSM-stikartet, og heller ikke om Trailmap. Ved å fortelle dem at det finnes noe bedre enn MMLs terrengkart, gjør du både dem, OSM-stikartleggerne og Trailmap en tjeneste.
• Å støtte andre brukere i ulike Facebook-grupper, inkludert «Trailmap Suomi», med tips knyttet til Trailmap og svar på spørsmål. Dette hjelper brukerne med å få mer nytte av appen.
• Å sende inn tilbakemeldinger og ideer direkte til meg på support@trailmap.fi eller til «Trailmap Suomi»-gruppen. På samme måte lønner det seg å sende en e-post med en gang om eventuelle feilsituasjoner. Alt dette hjelper utviklingen av appen.