STØTTE
kartlegging
OSM iD-editoren, som brukes til å redigere kartet
Kartdataene i de Trailmap-kartene som egner seg best til å finne stier og navigere på dem (f.eks. "MTB-kartet"), kommer fra databasen til fellesskapskartet OpenStreetMap (OSM), som er "tegnet" (=kartlagt) på dugnad av entusiaster. Selv om et kart som har blitt til "på dugnad" ikke høres veldig seriøst ut, har OSM blitt så dekkende og nøyaktig at det har spredt seg til svært mange ulike tjenester på nettet — og har det på gatekart en sterk direkte konkurrent i Google Maps, har det på stikart ikke én eneste seriøs global konkurrent. I Finland er alternativet MML sine terrengkart, men stiene som er tegnet inn der, er i de fleste områder både utdaterte og dårlig dekkende for stinettet sammenlignet med stiene i OSM (eksempel på forskjellene i denne artikkelen).
OSM-databasen er åpen og like tilgjengelig for alle, både for kommersielle tjenester som Strava, Garmin, Suunto eller Komoot og for gratistjenester som Trailmap. Dette er en vesentlig fordel sammenlignet med enkelte andre tjenester som bygger på fellesskap: for eksempel bygger stikartet Trailforks, som er populært også i Sverige, på stier brukerne har kartlagt på dugnad, men Trailforks-databasen er bare til bruk for den tjenesten, og arbeidet brukerne gjør, kommer dermed bare Trailforks-selskapet til gode.
I OSM-fellesskapet finnes det mange svært produktive entusiaster som lenge har satt seg inn i kartleggingens hemmeligheter, og frukten av arbeidet deres er at veinettet, vassdragene, bygningene osv. — kartets "rammeelementer" — er dekkende lagt inn. Kartet er likevel ikke ferdig, og det er behov for å finne nye kartleggere som kan fylle ut kartet, særlig når det gjelder de mindre detaljene, som stier.
Hvert eneste omhyggelig gjorte tillegg eller presisering på kartet er verdifullt. Mange bekker små blir en stor å. Slik trenger du ikke tenke på det å bli kartlegger som et stort spørsmål og en forpliktelse til noe som krever mye tid før det er til nytte. I praksis er det som kreves en økt på én til et par timer i starten for å komme inn i det grunnleggende ved kartleggingen, og deretter går det på noen få minutter å legge til nye stier eller presisere opplysningene om stier som allerede finnes — gjerne rett etter turen.
I videoen under er det et eksempel på hvordan et GPX-spor fra en tidligere tur, åpnet fra Strava, brukes som hjelp til å legge en ny sti inn i OSM — utført i normalt tempo tar det knappe et par minutter. Svært liten innsats når det gjøres rett etter turen, mens den tekniske vanskelighetsgraden på stiene du kjørte, ennå sitter friskt i minnet. Selv har jeg tatt for vane å se rett etter turen om jeg kjørte stier som ennå mangler eller er uklassifiserte i OSM, om jeg har den minste mistanke om at det kan være tilfelle.
Legge til en ny sti med OSMs iD-editor via Trailmap
OSM er en stor helhet, og den generelle dokumentasjonen og veiledningen er ikke akkurat det letteste. Til stikartlegging trenger du likevel bare å sette deg inn i en liten del av kartleggingen og OSM. Denne artikkelen og veiledningene som hører til, sikter nettopp på å dekke kunnskapen som trengs til stikartlegging — slik unngår en ny kartlegger å måtte dykke dypt ned i OSM-wikiens irrganger.
OpenStreetMap – grunnbegrepene
OSM er, litt forenklet, en mektig database der alle kartelementene som vises på OSM-baserte kart, er beskrevet. OSM-baserte kart kan se svært ulike ut — for eksempel ser OSM-standardkartet, som er standarden på nettstedet openstreetmap.org, og Trailmaps "MTB-kart" veldig forskjellige ut. Begge bygger likevel på de samme dataene fra OSM-databasen, men bruker ulik kartstil. Kartstilen beskriver hvilke kartelementer fra databasen som vises på kartet, og hvordan de tegnes opp. Det særegne ved MTB-kartet er at det framhever stiene og med illustrerende farger viser den tekniske vanskelighetsgraden (=hvor kjørbare de er med terrengsykkel).
Kartelementene i OSM-databasen er punkter (node), linjer (way) og flater (en way som danner en lukket sløyfe). Hvert element kan få tagger (tag) som beskriver det — typisk noen få obligatoriske, noen svært nyttige og så uendelig mange valgfrie. Med disse taggene kan du for eksempel definere at en linje tegnet på kartet er en sykkelvei med asfaltdekke og bredde 3 meter, eller du kan med andre tagger definere at det dreier seg om en 1,5 meter bred sti der vanskelighetsgraden for terrengsykling er svært lett, altså at den også kan kjøres greit med en cyclocross-sykkel med smalere dekk.
I praksis legges en ny sti inn i OSM-databasen ved at den nye stien tegnes i en av OSMs alternative karteditorer, som minner om et tegneprogram. Den enkleste av dem er OSMs iD-editor, som er standardvalget. Som hjelp til tegningen brukes som regel et GPS-spor (i filformatet GPX) fra én eller flere tidligere turer. Med GPS-sporet får du tegnet stien inn på rett sted på kartet. I tillegg til å tegne beskriver du stiens egenskaper med de nevnte taggene. Til slutt lagrer du den nye stien, og omtrent et døgn senere dukker den opp på Trailmap-kartene, synlig for alle.
Hvorfor vises ikke stien jeg akkurat tegnet, i Trailmap?
Trailmap henter om natten en ny OSM-database med alle endringene i OSM-databasen som er gjort innen kl. 21 dagen før, og tegner om morgenen et nytt kart av den, tilgjengelig i tjenesten innen ca. kl. 07:30. Den nye stien vises nok da (om ikke nettleserens mellomlager-plage får bite fra seg).
Vises altså ikke den nye stien du tegnet, heller ikke neste dag, kan årsaken være nettleserens mellomlager. Det kan slås midlertidig av, for eksempel i Chrome via Menu --> View --> Developer --> Developer Tools, og i listen øverst i panelet som åpnes til høyre i nettleservinduet: Network --> Disable cache. Så er det bare å zoome inn og ut på kartet i rolig tempo noen ganger fram og tilbake, så viser nettleseren som regel den nye stien.
En annen måte å løse mellomlager-plagen på er å bruke to ulike nettlesere: Bla først gjennom området der den nye stien er, med for eksempel Firefox eller Safari. Vises ikke stien, ser du på samme området i en annen nettleser, for eksempel Chrome, etter et halvt minutts venting. Denne løsningen fungerer som oftest, fordi Trailmap-serveren rekker å oppdatere de nye kartflisene i mellomtiden etter den første visningen, og de er så tilgjengelige i den andre nettleseren — og i mellomlageret til denne andre nettleseren bør det heller ikke ligge gamle kartfliser, om du ikke har sett på området med den det siste døgnet.
Detaljert veiledning for å komme i gang
Den neste artikkelen er en fortsettelse på denne og gir steg-for-steg-veiledning i hvordan du kommer i gang med kartleggingen og hva du bør ta hensyn til, les her >.
Når du først er kommet i gang, er det du trenger mest videre en huskeliste over hvordan stier beskrives ("tagger") i OSM-databasen — veiledning om det i tabellform finner du her >.
Sett med terrengløperens øyne ser stiene litt annerledes ut enn for terrengsyklisten, mer om forskjellene her >.